Graver etter fortida

Fem arkeologer leter i sommer etter spor fra våre forfedre på Nessjordet i Inderøy.
Nyheter

I alt 16 av det 60 mål store utbyggingsarealet undersøkes med tanke på spor etter tidligere aktivitet.

Det er Vitenskapsmuseet i Trondheim som er ansvarlig for utgravningene på Nessjordet. Det er avsatt fem uker til arbeidet som startet 6. juli. Det er tidligere funn avdekket i forbindelse med forundersøkelsene som blir undersøkt nærmere før området blir frigitt for sentrumsutbygging. Det som tidligere er registrert på området er spor etter gammel bosetting i form av stolpehull og kokegroper.

Solvendt og oversiktlig

Arkeolog Nina Lundberg er en av arkeologene som for tida leter etter spor fra fortida på Nessjordet. Når hun kikker ut over det vakre Inderøylandskapet har hun ikke problemer med å forstå at folk kan ha bodd her også før Kristi fødsel, i bronsealderen eller førromersk jernalder. Området er solvendt ned mot Børgin og beliggenheten gjør at de som bodde her kunne se på mulige angripere som kom sjøvegen.

Lundberg sier at det tidligere er gjort mange interessante, arkeologiske funn ulike steder i Inderøy. I og med at de nå leter på en tomt som er dyrket gjennom generasjoner, forventer ikke Lundberg og de andre arkeologene å gjøre de helt store funn av gjenstander, men allerede etter noen dagers leting har de funnet flere kokegroper og mulige spor etter tidligere dyrkingslag.

– Det er sjelden vi finner gjenstander på denne type utgravinger. Arbeidet består derfor av å ta ut kullprøver for blant annet å bestemme alderen på kokegroper og rester etter stolper. Med hjelp av GPS-utstyr lager vi nøyaktige kart over de funn vi gjør.

Med skje og gravemaskin

Mens Lundberg er utstyrt med en liten arkeologskje på størrelse med en liten murerskje, brukes det gravemaskin til å fjerne og legge til side det 30-40 tykke matjordlaget. Andre igjen bruker en krafs for å grave seg ned i det som kan være av interesse.

Dersom det har vært gjenstander i jorda sier Lundberg at de kan ha blitt pløyd opp i matjordlaget og flyttet rundt. Slike løsfunn er ikke like interessante for arkeologene fordi de ikke er funnet der de en gang ble etterlatt eller plassert.

Lundberg sier at de leter i tre områder på til sammen 16 mål. De tre områdene det letes i er basert på en forundersøkelse som ble gjort på Nessjordet av fylkeskommunen i 1998. Den gang ble det gravd en rekke smale sjakter for å avdekke spor som det kunne være interessant å undersøke nærmere.