Innherred blir krigssone

18. april: Engelske avdelinger strømmer inn over Innherred, og sprer håp blant både norske militære og sivilbefolkningen. Men tyskerne er svært aktive i luftrommet over Steinkjer og Namsos, og byenes innbyggere frykter at det militære nærværet vil resultere i bombing.

Det ble nedsatt et hurtigarbeidende utvalg som få dager etter 9. april kom med følgende kunngjøring nåde på plakater og flyveblad. Foto: Eggevandring.

Felttoget i Nord-Trøndelag

Den engelske øverstkommanderende, generalløytnant Carton de Wiart, som for øvrig selv fortsatt glimrer med sitt fravær i Namsos, lar ikke sine tropper bli sittende med hendene i fanget. Han beordrer de tre bataljonene han disponerer i mars til å besette og sikre Steinkjer-området og å få tropper på plass slik at Verdalsøra og bruene over Verdalselva ikke skal falle i tyskernes hender. Nesten uten fly og med trusselen fra de tyske krigsskipenes skyts hengende over seg lar Wiart forflytningene sør for Steinkjer skje i ly av mørket, og alle avdelinger får streng beskjed om å kamuflere seg og unngå å skyte mot tyske fly hvis de ikke selv blir angrepet.

Plass for franskmennene

Wiartzs hastverk med å komme ut av Namsos henger også sammen med beskjeden om at han vil få forsterkning av tre bataljoner franske alpejegere med støtteavdelinger – totalt ca. 4.000 mann. Disse skal etter planen ankomme Namsos i løpet av 19. april. Med disse styrkene på plass mener Wizart at han skal ha gode forutsetninger for å gå løs på operasjonens hovedmål – Trondheim.

Konsentrert om Steinkjer

Wiart plasserer en av sine bataljoner i Beitstad, med oppgave å beskytte forbindelseslinjen til Namsos og samtidig sikre flanken mot Malm og Follafoss. Lincolnshire-bataljonen sendes med tog til Steinkjer og går i stilling i og omkring byen, mens K.O.I.L.Y.-bataljonen fordeles på støttepunkter på linjen Steinkjer-Verdal, og denne styrken transporteres også med tog. Mye av utstyret sendes landevegen. Med dette har engelskmennene ca. 2.400 mann på strekningen Beitstad-Verdal. I tillegg har de også avdelinger i Namsos og Grong.

Liten tro på nordmenn

Den engelske generalen har ikke særlig tro på kampevnen til de norske styrkene som hovedsakelig ligger konsentrert på begge sider av Snåsavatnet. Han ber imidlertid om støtte til operasjoner i terrenget fra norske skiavdelinger, og sjefen for den norske Brigade 5, oberst Ole Berg Getz, stiller både infanterister og dragoner til rådighet. Getz foreslår at engelskmennene bør rykke frem mot Åsen og ta kontroll over den trange passasjen sørfra, for på denne måten lette presset mot Verdal, men dette rådet tar Wiart ikke hensyn til.

Steinkjer tømt for folk

I Steinkjer har de siste dagers evakuering ført til at byen nesten er folketom. Bare de med livsviktige funksjoner er tilbake. I Namsos går flyalarmen flere ganger denne morgenen, og tyske speiderfly er stadig over byen. Men det er bare et fåtall av byens innbyggere som pakker sakene og begir seg til slektninger eller venner i distriktet.


Les alle Trønder-Avisas artikler fra felttoget her

Felttoget i Trøndelag var over 5. mai 1940. Her kan du lese hvordan det utviklet seg dag for dag fra angrepet 9. april.

 
Felttoget i Nord-Trøndelag