Fossem i skuddlinjen

Litt over klokken fem tirsdag 23. april gikk tyskerne til angrep på de norske stillingen ved Fossem.

Tyske tropper settes i land på havna i Eggebogen. Foto utlånt av Tore Greiner Eggan.

Etter hvert fikk norske soldater, både befal og noen menige, tak i britiske hjelmer. Det var populært. Her ser rittmester Weiseth svært fornøyd ut i sin britiske hjelm. Foto: Ivar Stamnes/Eggevandring

Felttoget i Nord-Trøndelag

Etter at Steinkjer var bombet og tyskerne hadde gått i land i byen, var de klare for å rykke videre nordover. De hadde full kontroll i luftrommet og skaffet seg total oversikt over hvor de norske, engelske, og franske styrkene oppholdt seg.

Ved Fossem hadde geværeskadronen gått i stilling, og det var veisperring nedenfor gården ved Reinsvatnet. To norske tropper var i stilling ved Råde.

Rykter om tyskvennlige offiserer

I boka "Felttoget gjennom Stod i 1940" skriver Anders Asprem at det  skjedde noe spesiellt på Råde.  Tidlig på dagen den 23. april gikk begge troppssjefene med soldatene sine ned veien fra Råde til Fossem. Det var ikke gitt ordre til dette, og det ble snakket mann og mann imellom, om at disse to offiserene var tyskvennlige.

Tysk angrep

Flere lastebiler med engelske soldater hadde tidlig på dagen den 23. april  stoppet ved veisperringen nedenfor Fossem. Bilene var blitt ødelagt, og britene hadde gått mot Sunnan. Geværeskadronen som lå i stilling, reagerte derfor ikke da en personbil klokken. 17.00, kom i rasende fart forbi Trapnessvingen, bråsnudde ved veisperringen og returnerte i samme fart. Bare få minutter etterpå, kl.17.10, gikk tyskerne til angrep. De kom samtidig fram oppe ved Gammelveien, langs jernbanen, og langs veien ved Trapneset. Nordmennene åpnet kraftig ildgivning, og tyskerne ble stoppet. Tett bombekasterild fra Byafossen,hadde ingen virkning på nordmennene, ettersom granatene dundret i isen på Reinsvatnet. Etter kort tid var det også en tysk avdeling ved Råde. Derfra hadde de finoversikt mot Fossem, og skjøt med bombekastere så det ”regnet” med granater rundt Fossem-gården.

Tilbaketrekking

Skuddvekslingen på Fossem hadde ikke vart lang tid da rittmester Weiseth ga orde om tilbaktrekking. Asprem skriver at det på dette tidspunktet kom et geværlag som hadde ligget i et grustak i hastig tilbaketrekning. I det de skulle løpe inn på brua over jernbanen løp "Storsvensken" opp foran dem og brølte "hvem faan har gitt ordre om retrett!" "Storsvensken" var en frivillig svensk soldat som hadde kommet direkte til Trøndelag etter å ha deltatt i vinterkrigen i Finnland. Hans egentlige navn var Brommè. Han var voldsomt stor og sterk, og fikk fort tilnavnet "Storsvensken". Han hadde fått plass i geværeskadronen og var populær blant medsoldatene som en dyktig og uredd soldat.

Mange døde

Geværeskadronen pakket sammen i hui og hast, samtidig som tyskerne kom ned fra Råde, og plasserte mitraljøse og bombekastere ved Fossembrua. Nordmennene løp bakover mot Sunnan, og passerte Hundlo, dekket av fordypningen langs jernbanen, mens tyskerne fra stillingen ved Fossembrua ”pepret” området med mitraljøseild og granater. Allerede kl. 19.50, hadde tyskerne rykket fram til området like sør for Sunnan stasjon. At ingen nordmenn ble skadet, skyldes i stor grad at granatene ikke hadde særlig splintvirkning i den dype snøen. Da det hele var over, lå det igjen mange døde og sårede tyske soldater langs jernbanelinjen og langs veien framfor Trapneset.

Sivilt tap

I et lite stuehus bortenfor Fossem gård hadde Berit Stavdal besøk av Håkon Verstad fra Stod. Under trefningen var huset midt i ildlinjen og  Verstad hadde trolig sett ut av et vindu for å se hva som foregikk, da han ble dødelig truffet av en tysk kule. Han ble dagen etter gravlagt ved Egge kirke.

Feltsykehus på Hammer i Kvam

På den andre siden av Snåsvatnet ble det opprettet et feltsykehus på Hammer gård i Kvam. Heggegårdene fungerter som en samleplass for syke og sårede i tillegg til en ekstra samlesatsjon ved jernbaestasjonen på Jørstad i Snåsa.  Det britiske hovedkvarteret på Namdalseid melder at britiske tropper hadde besatt linjen Malm - Hjellebotn - Kvarving - Haltuv. De britiske troppene som trakk seg tilbake over Sunnan ble anvist retrettvei gjennom Følling og nord om Lømsen til Haltuv.


Les alle Trønder-Avisas artikler fra felttoget her

Felttoget i Trøndelag var over 5. mai 1940. Her kan du lese hvordan det utviklet seg dag for dag fra angrepet 9. april.

 
Felttoget i Nord-Trøndelag