Overlegne tyskere

Den 10. april var Værnes målet for de tyske okkupantene. Og flyplassen ble et enkelt bytte for tyskerne.

FRIVILLIGE: Major Holtermann hadde med seg 50-60 mann til Hegra festning. Senere kom det mange frivillige. Foto utlånt av Forsvarsmuseet

HÅPLØST: A.R.3 hadde sin ekserserplass på Værnes, men med sin beskjedne styrke valgte major Reidar Holtermann å slå retrett.

FORELDET: Befestningene i Hegra ble nedlagt i 1924, og det var et gammelt åg dårlig utstyrt anlegg. Foto utlånt av Tore Greiner Eggan.

Felttoget i Nord-Trøndelag

Generalmajor Jacob Laurantzon var sjef for Distriktskommando Trøndelag/ 5. divisjon, og han hadde ikke lagt noen planer for å forsvare Værnes. Trøndelag flygeavdeling ble riktignok feltoppsatt her fra september 1939, men ni rekognoseringsfly av 1924-modell var lite å stille opp med mot moderne, tyske krigsfly. Flyene ble den 9.april fløyet sørover for å støtte norske styrker som tok opp kampen mot tyskerne.
Ved krigsutbruddet var også 5. divisjons skole med ca. 100 mann forlagt på Værnes, men denne avdelingen var utstyrt for øvelse, ikke krig. Natt til 10. april ble derfor denne styrken trukket ut og sendt nordover.

Organiserer motstand

Om morgenen den 9. april ble nestkommanderende ved A.R.3 (artilleriregimentet), major Reidar Holtermann, sendt fra Trondheim til avdelingens ekserserplass på Værnes for å forsøke å mobilisere mannskaper. I løpet av ett døgn hadde han fått utstyrt 50-60 mann, som gikk i stilling i den nordre enden av flyplassen.

Men tyskerne viste raskt at de mente alvor. I morgentimene gikk en stor styrke i land ved Stjørdal, og støttet av artilleri rykket de raskt frem mot Værnes.

– Nytteløst å kjempe!

Slik beskriver major Holtermann dette øyeblikket:
– Etter en stunds forløp kunne vi se tyske styrker, som vi anslo til ca. 500 mann støttet av artilleri, rykke fremover plassen. Enhver motstand syntes håpløs, og jeg besluttet meg derfor til å rømme leiren. Det lyktes oss å oppholde fienden og få med oss det meste av vårt materiell.

Hegra neste

– Den eneste vei vi kunne dra var østover, fortsetter Holtermann, Jeg lot derfor marsjen gå oppover Stjørdal. Underveis kom jeg til å tenke på sydøst for Hegra jernbanestasjon, lå et gammelt nedlagt fort – det såkalte Ingerstadkleiva fort, og satte da kursen dit. Vi ankom fortet – som senere fikk navnet Hegra festning – ved 15-tiden, og resten av ettermiddagen gikk med til å installere seg i den lille leir som ligger like vest for fortet.

Luftherredømme

Tyskerne hadde store planer for Værnes, men det som hastet mest var å utbedre rullebanen slik at den kunne brukes av tyske fly til støtte for felttoget i Nord-Norge. Ved hjelp av lokale myndigheter og norsk mannskap, startet umiddelbart arbeidene med å utbedre flyplassen, og innen noen få uker hadde de bygd en ny rullebane. 

Men det stoppet ikke med dette. I løpet av to år ble det bygd tre betongrullebaner, den lengste på 1.620 meter. Arbeidet ble utført av norske entreprenørfirmaer og norske arbeidere, og på det meste var 2.000 mann i arbeid på flyplassen. Det ble også bygd flere hangarer, bunkere og luftvernstillinger – totalt mer enn 100 bygninger. Omkring 2.000 tyske soldater var stasjonert på Værnes da aktiviteten var på topp.

Felttoget i Nord-Trøndelag