Minner fra Levanger

Asbjørn Eklo fra Levanger minnes hvordan det var å være ungdom i Levanger når tyskerne okkuperte Norge.

Evakuerte på Holme gård i Munkeby: Nederst til venstre Stasjonsmester Lauritz Lybæk, fru Lybæk. Hun som holder hunden er Solveig Eklo, helt til høyre Olaf Eklo. Midtre rekke.: fru Munkeby. John M. Munkeby, piken med sløyfe i håret er Birgit Eklo. Bakerst Astrid Eklo med sønnen til familien Munkeby. Privat foto.

I 2011 ga Asbjørn Eklo ut en bok om okkupasjonen i Levanger. Foto: Trond Blikø

Felttoget i Nord-Trøndelag

Vi presenterer Asbjøn Eklos minner fra et okkupert Norge. Dette er andre del av hans memorarer fra aprildagene i 1940.  Første del ble publisert 18. april.

Avisene kom ut igjen, og vi fikk høre at Steinkjer og Namsos var bombet. Folk i byen ble nervøse og ventet at det samme kunne skje med Levanger. Folk begynte å evakuere.  Far hadde ordnet med at vår familie skulle bli evakuert til Holme gård i Munkeby, hos gårdbruker John M. Munkeby. I andre etasje på stuelåna fikk tre familier et rom hver. Det var stasjonsmester Lauritz L. Lybæk med familie som evakuerte fra jernbanestasjonen i Levanger, skiftekonduktør Erling Dahl med familie som evakuerte fra Bruborg, og Olaf Eklo med familie som evakuerte fra Jernbanegata 24A.

Sort kors på vingene

Min far hadde lastet opp en lastebil med møbler og diverse, men denne ble stående på gårdsplassen til Munkeby da værelsene delvis var møblerte og alle de tre evakuerte familiene brukte et felles kjøkken. Min far dro hver dag til Levanger og kontoret. Han hadde på det tidspunktet 14 biler, brukt og nytt som han plasserte rundt omkring på gårder i Frol. Jeg husker at en bil ble plassert bak Hegle skole under oppsyn av lærerinne frk. Øverland som selv var bileier. Enkelte ganger fikk jeg være med far til byen. En dag jeg var hjemme i Jernbanegata gikk flyalarmen. Flyalarmen den gang var stormringing med kirkeklokkene. I kirketårnet satt det vakter på skift. Jeg ble forskrekket og gikk ned i kjelleren. Jeg hørte flydur og nysgjerrig som jeg var måtte jeg opp og se ut gjennom vinduet. Da så jeg for første gang et tysk fly med de karakteristiske sorte korset på vingene. Flyet gikk så lavt at jeg kunne se piloten. Heldigvis falt ingen bomber. Jeg husker ikke helt hvor lenge vi var evakuert, men det var kanskje en, to eller tre uker.

Situasjonen normaliserte seg

På et vis normaliserte situasjonen seg. De første tyske soldater jeg så var i godsvogner på jernbanen. Det var soldater som kom fra Trondheim og som gikk av på Rinnan stasjon. For på Snåsa var det enda krigshandlinger. Vi hørte også at det var britiske soldater på Inderøy og i Sparbu- området. Og på Hegra festning holdt major Holtermann med 250 mann og en kvinne stand mot overmakten i 26 dager. Det var sult og sykdom som til slutt gjorde at nordmennene overgav seg. Dette var den 5. mai og den 10. juni var det slutt med alle kamphandlinger i Norge.

Felttoget i Nord-Trøndelag