Tviler på engelske løfter

24. april: Tross stadige forsikringer fra de allierte om våpen får de norske soldatene ingenting, skriver den tyske soldaten Wilhelm Dege i sin krigsdagbok.

Våpeninspeksjon i Levanger av våpensmedeni en tysk bataljon. Norske ledere må til stadighet eterlyse våpen fra engelsmennene, skriver den tyske soldaten Dege i son dagbok. Foto utlånt av Tore Greiner Eggan.

Felttoget i Nord-Trøndelag

Wilhelm Dege (1910-1979) kom til Trondheim 19. april som soldat og tolk for de tyske okkupasjonsstyrkene. Han var utdannet innen geografi og geologi, og hadde sine norskkunnskaper fra årelange ekspedisjoner til Spitsbergen på slutten av 1930-tallet. Han fulgte den tyske fremrykkingen fra Trondheim og gjennom hele Nord-Trøndelag til nordlandsgrensen. Dette er første gang hans dagboknotater fra boken «Von Oslo bis zum Polarkreis» offentliggjøres på norsk.

Nordmennene ønsker våpen

Den 24.april anmodet den norske ledelsen om følgende fra de allierte: 60 tunge maskingevær, 2800 gevær, 300 lette maskingevær og 15 granatkastere. Hva engelske løfter er verdt, må den norske soldat skaffe seg kunnskap om gjennom egne erfaringer. Tross stadige forsikringer får han ingenting.

Vendepunkt?

Den norske ledelsen holder imidlertid fast ved tanken om en offensiv. Sammen med de franske alpejegerne vil man innta Steinkjer i et omfattende angrep, man vil åpne veien til Trondheim, og festningen Agdenes, som behersker innseilingen til Trondheimsfjorden, skal angripes både fra sjø og land. Dette skal sørge for det store vendepunktet i felttoget.

Tyskerne tallmessig svake

At tyskerne er tallmessig svake, er noe man er godt informert om. Gjennom kurerer, telefon, sågar via hemmelige sendere bak den tyske fronten blir enhver troppeforflytning straks meddelt den norske staben. Getz vet at tyskerne ennå ikke disponerer panservogner. Offensiven må begynne før tyskerne greier å få fram tungt artilleri. Riktignok ønsker general Audet å bestemme tidspunktet for angrepet, men Getz gjør så omfattende forberedelser at han allerede får bygd ut veier og forbereder forsyningslinjer for avdelinger som står langt nord. Er det ikke skjebnens ironi at disse mennene, som er så godt informert om fienden, vet så lite om hva som skjer bak deres egen front?

Felttoget i Nord-Trøndelag