En dagbok fra krigen

Reidar Stavseth fra Frosta var med i Dragonregiment nr. 3 sine krigshandlinger i området Verdal, Steinkjer og Snåsa.

Reidar Stavseth var fra Frosta var med i Dragonregiment nr. 3. og skrev dagbok.

Felttoget i Nord-Trøndelag

Olav Stavseth har gitt oss tilatelse til å gjengi fra sin fars dagbok fra april- og maidagene i 1940. Reidar Stavseth var fra Frosta og var en av flere frostinger som deltok i forskjellige avdelinger. Reidar var med i Dragonregiment nr. 3. og skrev dagbok fra den tiden han deltok i krigen og var krigsfange i 1940. Dagboken gjengis her i sin helhet og gir et oss et godt innblikk i hvordan det var å være menig soldat under  krigshandlingene i Nord-Trøndelag:

Reidar Stavseths dagbok - del II (Del I ble publisert 19. april):

Dagbok

Mandag, 20. mai – godvær. Oppstilling kl 9.15, gjorde ingen ting om formiddagen.

 I dag reiste det en tropp på hjemveg, men tru når vi kan få reise? Om kvelden kjørte jeg et lass med flyttevarer fra Snåsa stasjon til Brønseth for en gubbe som het Brønseth. Det var ca 8 km hver veg og kom tilbake kl 10 om kvelden.

Tirsdag, 21. mai – solskinn og godvær. På formiddagen og ingen ting å gjøre. Senere på dagen kjørte jeg en to-tre lass rask for en kall. Om ettermiddagen reiste vi opp et 8-manns telt, og det skal bli moro å ligge ute om nettene. Det kan bli kalt de første nettene, men det får skure. Det er mye bedre enn å ligge i støvet inne på låven. Om kvelden var jeg med å kjøre til Husa hos Milda Opheim etter møkk.

Onsdag, 22. mai – samme godværet i dag også. I natt lå vi i telt, 5 mann, og det var herlig. I går kveld stakk det ut to mann, som hver fikk 5 døgn i arresten for dette. Om formiddagen var jeg med og kjørte til lensmann Holte og leverte inn private gevær som sakfører Svarva har samlet sammen. Ved oppstillingen kl 1 fikk vi høre grei beskjed fra den tyske Overkommando om at ingen får reise heim i den nærmeste fremtid.

Torsdag, 23. mai – solskinn og godvær. Om formiddagen harva jeg for Berg. Om ettermiddagen gjorde vi ingen ting. Samme kveld var det to mann fra bombeeskadronen i leiren og fortalte at de nå skulle reise hjem. Og da steg humøret ganske godt, men det kan snart falle tilbake igjen.

Fredag, 24. mai – solskinn og godvær. Ingen ting å gjøre. Enda kl 4 har jeg ikke kløpet mine fingre i noe gagnlig. Om kvelden kl 8 var presten Strømme her og holdt andakt. Etterpå var det sang ved Utvik.

Lørdag, 25. mai – samme gode været. Vi ligger i telt om nettene og det er herlig, mye bedre enn på låven. Kl 11 fikk vi et gledelig budskap, men om det rekker så langt som til kvelds vet vi ikke? Det var lov om hjemreise. Men ved oppstillingen kl 4 vart dette avblåst og vel så det. For oss som var gårdbrukere vart det ved oppstillingen i formiddag sagt at vi skulle få reise hjem først. Men så kom det ny ordre fra regimentet om at sørtrønderne skulle får reise først, men når vi kan reise vet ingen! Om kvelden var det trekkspillmusikk og litt liv og røre.

Søndag, 26. mai – kald sønnavind og solskinn. Etter middagen fikk de som hører til Sør-Trøndelag og sønnenforliggende distrikter ordre om å reise til Steinkjer. Kl 5 var vi på kjøkkenet hos Berg på Svarva og drakk kaffe som kjæresten til en kjenning av Leverås som hette Klara Fløan kokte. Og det smakte godt, og trivelig var det å sitte attmed et bord som nå er første gangen på fjorten dager. I natt skal det reise 28 mann og 3 befal til Steinkjer for hjemreise.

Mandag, 27. mai – godvær og solskinn. Om formiddagen ingen ting å gjøre. Om ettermiddagen kjørte jeg en syk til Sem. Han hadde brekt en tå da han sparket i jorden da han skulle sparke ball. Jeg lånte Olav Sundet 25 kroner til å kjøpe ur av en som var pengeløs.

Ved oppstilling kl 4 vart jeg oppropt og skulle få reise hjem med en av hestene og få bli fri sjøl også, men 5 minutter senere vart dette tatt tilbake, og uvisst er det vel nå når sjansen byr seg? Kl 8 var det oppstilling med alt pargas for å flytte til et annet sted, men vi fikk ligge i samme telt som før.

Tirsdag, 28. mai – oppstilling kl 8 i annen formasjon enn før. Etter maten lå vi og latet oss, og ingen ting å gjøre. Vi som er gårdbrukere fikk sakfører Svarva til å skrive til den tyske Overkommando og søke om vi kunne få reise hjem. Vi underskrev med nummer og navn alle sammen. Kl 4 var det oppstilling. Og etterpå var det innrullering med nummer, årsklasse, navn, fødested, yrke, bosted og reisested. Hva dette er godt for vet ikke jeg. I dag skrev jeg også brev til Oddny.

Onsdag, 29. mai – kaldvær og solskinn fra morgenen, men han tyknet til utover dagen, og ved 5-tiden regnet det ganske kraftig, men teltet holdt ut bra. I dag har det ikke gått noen rykter om hjemreise, men tyskerne holder på å trekke en del tilbake. Og hva det skal være godt for vet vi ikke. I ettermiddag snakket jeg med Gudrun Aunan fra Frosta. Det er den første kjente dama jeg har snakket med etter at jeg dro hjemmefra. Hun lovte å ta med brev til Oddny, å ringe og fortelle henne at det står bare bra til. Det sies at de ikke har hørt noe hjemme om hvordan det står til med oss. Om kvelden var jeg en tur til Granabakken etter kjøtt og stomp.

Felttoget i Nord-Trøndelag