Leif Skjerves dagbok, del III

Del III av Leif Skjerves dagbok er er skrevet fra 16. april til 10. mai 1940.

Leif Skjerves skrev dagbok fra feltoget i Nord-Trøndelag i 1940. Her er han fotografert (t. h.) under vegarbeid i Nordland.

Felttoget i Nord-Trøndelag

Leif Skjerve ble født i 1917 og vokste opp i Levanger. Etter tre år på middelskolen og ett år på Levanger Privatgymnas tok han artium ved Hegdehaugen gymnas i Oslo i 1937. Som ingeniørstudent var Leif pålagt 180 dagers militærtjeneste mot normalt 72 dager. Sommeren 1938 var han på Hvalsmoen på 72 dagers rekruttskole som ble etterfulgt av 60 dagers befalskurs. Vinteren 1939-1940 deltok han i en frivillig gruppe med militære øvelser og i aprildagene i 1940 meldte han seg som frivillig til Snåsa-avsnittet hvor han skrev «Min dagbok fra Snåsa april 1940».

Leif Skjerve er i dag 96 år og bor i Bodø.

Vi presenterte første del av dagboken den 13. april, mens andre del ble publisert 24. april.Dagboken er gjengitt slik Leif Skjerve selv skrev den i 1940:

Mandag 29. april 1940. Jeg hadde ikke vært lenge i senga f›r det smalt i natt. Jeg kom meg opp og traff Kvernland og Vang på gangen. De hadde sett en fyr luske rundt gården og sendt et skudd efter ham. Et fly gikk i lav høide over gården idag. Rabås reiste til Grong for noen dager.

Tirsdag 30. april 1940 Idag fikk vi utbetalt lønning for første gang. Kr 2,10 pr dag. Det blev kr 42,-

Torsdag 2. mai 1940: Sørby har fått ordre om å skaffe forbindelse med generalstaben,
så tidlig som mulig imorgen. Skal begynne å anrope kl 6.

Fredag 3. mai 1940. Lottene våre fikk oppringning idag fra foreldrene sine. Det var ordre om å holde seg klar for å bli med en bil hjem. Vi spurte hvorfor? Svaret lød: Det får dere nokk vite i løpet av dagen. Ja, hvad skulde skje. Var tyskerne på fremmars, eller ventet man et større bombeangrep. Det måtte være en spesiell grund siden lottene måtte reise så plutselig. Beskjeden kom antagelig gjennem major Knudsen, Guris far. Vi ringte til Staben. Intet svar. Jeg var trett og ruslet opp og køiet. Jeg våknet noen timer senere av en noe hissig trampen i trappen.
Jeg kom meg på bena og ut på gangen. Tyskerne kommer, pakk sekken og kom deg opp på bilen! Det var rene ord for penga. Jeg pakket sekken og kom meg opp på bilen. Vi svingte ut på veien og satte kursen mot Heia. Hvad var skjedd? Jo, det var kommet oppringing fra staben med
følgende beskjed: Hvis tyskerne kommer skal dere med en gang legge ned våbnene. Det var for sent å diskutere. Vi var allerede på flukt og måtte fortsette. Vi var nemlig midt i en kø av biler. Var dette riktig? Var dette desertasjon? Veien var på sine steder helt bunnløs og mang biler måtte "bæres" gjennem sølen. Det var IR12 og en del av Røde Kors som var på vei nordover.
Derimot ingen av IR13 som vi tilhørte. Vi kom oss omsider over Heia og fortsatte til Grong og videre oppover mot Harran. Det var blitt sent og vi måtte se oss om efter nattlosji. Vi stakk innom
en gård ved Nesbrua og fikk ligge over her.

Lørdag 4. mai 1940 Engelskmannen og franskmannen hadde uten foregående varsel
trukket sine tropper til Namsos, hvor de blev innskibet og stakk til sjøs. Vår høire flanke, Namdalseidet, var totalt blottet og kampen måtte oppgis i Trøndelag. Namdalingene hadde robbet det meste av våre "aliertes" depoter. Vår vært hadde sikret seg en del vin som vi fikk smake på.
Vi bestemte oss for å dra ned til Namsos for å "proviantere". Vår bil var en utslitt Chevrolet 1928. Like ved Nesbrua stod en splitter ny Opel Blitz lastebil. Det var noe for oss. Vi koblet om litt i motoren og fikk den igang og satte kursen mot Namsos. Noen kilometer lenger nede blev vi stanset og fikk ordre om å returnere med bilen. Det var Generalstabens. Vi sendte Vang
tilbake med den og fortsatte selv i en franskbil som vi fant i veigrøfta. Nokk en gang blev vi stanset. Vi blev advart mot å fortsette i franskbilen. En bil av samme type, kjørt av en
Namdaling, var blitt beskutt fra fly like før. Sjåføren fikk 3 kuler gjennem seg. Proviant fant vi nokk av: biff, the, kjeks, sardiner, syltetøi, smør, poteter o s v Vi lesset full bilen og dro nordover. Litt rom og vin fikk vi også med oss. Vi stoppet ved Nesbrua og tok opp Vang. Vi hadde
ordre om å melde oss for generalen og forklare oss. Det gikk fint. Vi måtte imidlertid levere inn våbnene våre før vi dro videre. Vi tok inn i en brakke oppe ved Brekkvaselv den
kvelden. Broene nordenfor var sprengt. Stemningen var litt amper om kvelden. Vi blev ikke enige om hvad vi skulde gjøre.

Søndag 5. mai 1940.
Telefonisk ordre fra staben: Lever inn uniformen og reis hjem. Vi hadde fått besøk om morgenen. Et billass med frivillige sivilarbeidere fra Finnland, 20 - 30 stk. Så å si alle var fulle,et par av dem måtte bæres inn. - Fransk rom. . Vi blev enige om å fordufte. Et par Hegragutter var kommet opp med bil. Vi satte gjen franskbilen, lastet over og blev med dem nedover. Før eller senere måtte vi møte tyskerne. Hvordan vilde vi bli mottatt? Jeg blev avbrutt i mine funderinger ved at lasteplatten plutselig forsvant under meg. Jeg lå og svømte i sneen like ved en bekk omgitt av flere hundre hermetikkbokser, og mine kamerater i samme situasjon. Lastebilen lå like ovenfor oss med hjulene i været. Det så ut til at den skulde til å bikke over igjen, så vi
krabbet unna i en fart. Ingen skadet. Vi fikk fraktet hermetikken opp på veien, hentet gamlebilen vår og fortsatte ned til Nesbrua hvor vi overnattet i et evakuert hus. Om kvelden passerte de første tyskerne, ca 40 mann på cykkel.

Felttoget i Nord-Trøndelag