Kan ha funnet Steinkjergården

Arkeologene kan endelig ha funnet byens hovedbøle – den røde tråden i Steinkjers historie.

Arkeolog Frode Kristiansen viser fram muren som har blitt gravd fram like ved Steinkjer kirke.

Faksimile fra Nord-Trøndelag og Nordenfjeldsk tidene 29. desember 1925.

Faksimile fra Inntrøndelagen 20. januar 1926.

Før i tia

Steinkjergården er den røde tråden i Steinkjers historie fra sagatiden. Gården har hatt viktige funksjoner som fergegård og handelssted. Og ikke minst ga hovedbøleeier Birgitte Jeger husmennene frihet til å utvikle eget håndverk, noe som senere ga grunnlag for byen Steinkjer.

Nå kan arkeologene ha funnet igjen noe av grunnmurene fra den en gang så viktige gården.

– Vi fant det som antas å være rester etter en kaldmurt mur etter Steinkjergården. Vi er usikker på fra hvilken bygning den kommer fra, da det ikke er samsvar med georefererte kart og bilder. Steinen har kalkpuss, men de er helt tydelig gjenbrukt – med andre ord er de ikke kalkpusset i den orden de nå ligger, sier arkeolog Frode Kristiansen.

Sannsynligvis en grunnmur

Kristiansen forteller at retningen på grunnmuren viser at forrige ukes funn faktisk kan være rester av grunnmuren under Steinkjergården.

– For å fastslå dette må vi grave ut mer av grunnmuren, men jeg har ingen grunn til å tro at dette er noe annet.

Gravingen rundt kirka vil fortsette, men det er et spørsnål om økonomi hvor lenge mans skal holde på, skrev Steinkjer-Avisa fredag.

Dette er sannsynligvis det eneste bildet som finnes av Steinkjergården som ble revet i 1862.

 

Optimistisk arkeolog

– Hvis vi kan finne spor etter Steinkjergården fra 1500-tallet, er jeg rimelig sikker på at Svein jarls hovedsete kan ha vært i nærheten. Jeg tror området fra Strandvegen og opp til området ved kirka er et svært aktuelt område, sa en optimistisk arkeolog Lars Forseth til Trønder-Avisa før gravingen startet i fjor.

Geir Grønnesby, som er arkeolog hos NTNU Vitenskapsmuseet, mente også at det er et svært spennende område det nå graves i.

– Selv om det ikke er arkeologisk bevist, mener vi å ha sannsynliggjort at det største handelsstedet i Trøndelag kan ha ligget i Steinkjer, sier Grønnesby.

Oldfunn forteller at det har bodd folk i Steinkjer-området i over 6.000 år. På Våttåbakken er det funnet rester av en boplass fra steinalderen. I historisk tid er de første kildene vi har å holde oss til sagalitteraturen. Steinkjer nevnes som by, eller handelsplass, en gang mellom år 1000 og 1015.

I tillegg har Svein jarl har fått æren av å ha bygd opp Steinkjer på slutten av 900-tallet, og han er nevnt i sagaene i sammenheng med fordelingen av landet etter Svolderslaget da han sannsynligvis tilegnet seg råderetten over svenskekongens del av Norge.

I 1849 malte Bernt Teodor Aas dette bildet av Steinkjer. Her vises Steinkjergården som handelsstedets største bygning. Foto: Foreningen gamle Steinkjer/Trondheim byarkiv.

Dette bildet er et av de eldste bildene som finnes av Steinkjer, og er sannsynligvis fra cirka 1875. Her er Steinkjergården revet for å gi plass til kirka som ble innviet i 1865.Foto: Egge historielag/Lars Lilleby Macedo

 

Etter slaget på Stiklestad i 1030 var striden om kongemakten avgjort, og Nidaros ble Trøndelags og Norges matsenter både politisk og geistlig. Med det skjer en nedbygging av Steinkjer.

– Steinkiær ere allerede forgaadt

I Bergen Rimkrønike fra 1500-tallet heter det: «Koupanger oc Steinkiær ere allerede forgaadt, mandt kandt neppelig finde huor de haffut staadt»

I middelalderne finnes navnet Steinkjer på gamle kart. Sannsynligvis bare som en gård, men en viktig gård. Viktigheten besto i at Steinkjerelva var et problem for landveisferdselen mellom nord og sør, så når Steinkjer og Steinkjergården ikke forsvant helt skyldes nok dette stedets funksjon som fergested og fergemannsgård
 

Steinkjergården var viktig for framveksten av Steinkjer. Den 18. september 1668 solgte Kongen Steinkjergården til kapteinløytnant Conratt Martin de Jeger. Jeger var gift med Birgitte Olufsdatter Borthing.

Steinkjergården var en slags pensjonisttilværelse for herr og fru Jeger. Av manntallet i 1700 går det fram at kaptein Jeger bor på gården, men han er 90 år og syk, eller «reducered» som det står i manntallet. Året etter døde Jeger.

Husmenn ble frie strandsittere

Etter Conratt Martin de Jegers død i 1701 satt enken, Birgitte Jeger, med Steinkjergården. Avgjørende for utviklingen av strandstedet Steinkjer var Birgitte Jegers testamente om husmennenes rettigheter.

Her fritar hun husmennene fra arbeidsplikter på gården. Det forandret deres status fra husmenn til frie strandsittere. Dette ga husmennene en mulighet til å utvikle andre inntektsgrunnlag. I sin alderdom hadde hun sikker hatt større hjelp og omsorg av sine husmenn enn av sine etterkommere.

I 1708 flytter fru Jegers datter (fra et tidligere ekteskap) Sabina von Graboe Bie til Steinkjer. Hun var da enke, men tidligere gift med handelsmann Nils Nilsen Bie. Etter brannen i Trondheim 1708 ga hun tydeligvis opp sin tilværelse i Trondheim, og flyttet til Steinkjer.

Hun fikk seg en plass under sin mors gård - Steinkjergården - og fortsetter sin handelsvirksomhet som utliggerborger.
Det er også sannsynlig at Svein jarl styrte Norge fra Steinkjer, og at Steinkjer dermed var Norges hovedstad under jarlene Svein og Erik i årene fra 1000 til 1015.

Les mer om Steinkjergårdens historie i Steinkjerleksikonet.

Ny æra

I 1723 ble Steinkjergården overtatt av Fredrich Brix, og med det begynner en ny æra for Steinkjer. Brix hadde nemlig arvet et omfattende gods (Ogndalsbruket) i Sparbu og Ogndal etter sin far, og trengte et sted å bo. Det ble Steinkjergården. Han var gift med Elisabeth Tønder.

Steinkjergården ble kjøpt av Steinkjer kommune og revet i 1862/63 for å gi tomt til byens kirke

Litteratur

Aarholt, T. (1994)

Bygdebok for Sparbu og Ogndal. Bind IX.

Steinkjerleksikonet (2015)

Før i tia