«Akrobater, gjøglere, taskenspillere, dyretæmmere og panoramafremvisere bliver negtet tilladelse til udøvelse»

Steinkjermartnans historie kan trekkes helt tilbake til ladestedets opprinnelse i 1860, men fyll og spetakkel har ofte laget trøbbel for gjennomføringen av folkefesten.

Karuseller fra Amerika var populære innslag i markedet i Steinkjer i 1880-åra.

Torget i Steinkjer under markedet i 1902.Foto: Ukjent/Steinkjerleksikonet.no

Før i tia

Den 22. september 1859 skrev Carl den 15. under en resolusjon om midlertidig opprettelse av et marked på ladestedet Steenkjær. Tillatelsen gjaldt for gjennomføringen av et vintermarked siste fredag i februar og to dager framover.

Fylleslag

Vintermarkedet i Steinkjer ble ingen suksess.

Vel og merke var det i første omgang ikke publikumsbesøket som sviktet, men byens handelsmenn mente at markedet ble en direkte konkurranse for byens egen handel – i tillegg til at de uttrykte misnøye med at langhelga på tampen av februar hadde en tendens til å bli et realt fylleslag.

Etter elleve forsøk ble vintermarkedet stanset.

I 1879 søkte distriktets jordbrukere om å få holde et «Hæst- og kvægmarked» i Steinkjer september året etter. Byens handelsmenn mente at et slikt marked ikke ville føre til noen uheldig konkurranse, og søknaden ble innvilget av amtmannen.

I motsetning til vintermarkedet ble Hæst- og kvægmarkedet en umiddelbar suksess som samlet mye folk. Tall fra 1899 viser at det møtte opp cirka 5000 personer til de tre markedsdagene. For en by som like før forrige århundreskifte kunne telle knappe 1700 innbyggere førte dette naturligvis til betydelig aktivitet og festligheter.

Nektet gjøglere adgang

Selve kreatur-auksjonen gikk forholdsvis raskt unna, og dermed var det duket for en del «utenomsportslig» aktivitet. Det var tilnærmet fritt salg av brennevin i byens forretninger, og flere offentlige skjenkesteder benyttet selvsagt anledningen til å skjenke folket.

I avisene kan vi lese om mye fyll og ordensforstyrrelser i løpet av markedshelga.

Så ille var det at Steinkjer Politikammer i 1891 så seg nødt til å nekte omreisende underholdere: «Hæste- og Kvægmarkedet afholdes i Stenkjær 3die og 4de Settember førstk. Under markedet vil akrobater, gjøglere taskenspillere, dyretæmmere og panoramaframvisere bliv nægtet tillaelse til udøvelse av sin bedrift».

Flere verdensnyheter

Ofte var det likevel slik at verdensnyheter kom til Steinkjer via markedet. I 1881 gjorde Innherrdessposten et nummer av at en karusell var  markedets beste butikk.

Begge dagene var karusellen «af en mængde markedsbesøgende som ønskede sig en liden runddans med dette prektige og smagfullt udstyrede kjøretøi».

Karusellens eier var A. S. Johannesen fra Ålesund, og det er verdt å merke seg at han kjørte karusellen to dager etter at markedet var ferdig.

Den første kvelden gikk all inntekt til Steinkjer Arbeidersamfunds byggefond (61 kroner og 68 øre). Den neste kvelden snurret Johannesen karusellen til inntekt for å bygge byens bedehus. Her kom det inn 59 kroner og 3 øre.

«Bjørnetrækkeren Cappellini»

I 1893 ble det satt opp et eget handelstelt, kaffetelt og noen enkle boder. I tillegg var det montert både en skytterbane , og  det var muligheter for å få se bilder fra raset i Verdal for en billig penge, og ikke minst var det muligheter for å prøve Edisons Fonograf.

Ser vi ellers på underholdningen som ble servert  de siste 20-årene før forrige århundreskifte finner vi «Gymnastikkselskabet Coron», «Bjørnetrækkeren Cappellini» – italieneren som sammen med familien reiste rundt med en utstilling av dresserte hester, geiter, bjørner aper og en tam hyene.

– En stygg mann

Ku-Per og «Glåmskapet» var en kjent skikkelse på markedet. Glåmet, eller stereoskapet, viste tredimensjonale bilder, men det Ku-Per var visstnok en attraksjon i seg selv.

Forfatteren Håkon Løchen skildret Ku-Per som en meget stygg mann som ble ertet av småbarna. Han hadde visstnok «utskutte øyne, og en diger underleppe som hang og dinglet under en fryktelig tanngard som det uavlatelig rant tobakkspytt av».

Nektet alkoholservering

Avholdsbevegelsen sto sterkt i Steinkjer på tampen av 1890-tallet, og i 1898 lykkes det avholdsfolket å begrense alkoholen på markedet.

Først ble «brennvindsamlaget» stengt under markedsdagene, og året etter ble hele brennevinsalget avviklet. Ingenting tyder på at det ble mindre ordenforstyrrelse og festing av den grunn – heller motsatt.

I 1899 ble det budt fram omtrent 60 kyr og 100 hester. Prisen for kyrne lå gjerne mellom 60 og 80 kroner, mens du måtte ut med opptil 200 kroner for en god hest. Året etter brant nesten hele Steinkjer ned til grunnen, og markedet ble naturlig nok ikke gjennomført, men bortsett fra dette ene året  ble markedet avhold hvert år fra 1880 til 1913.

Basar og folkeforlystelse

Markedet i Steinkjer fikk etterhvert mer og mer karakter av basar og folkeforlystelse. I 1911 var det svært lite igjen av det opprinnelige «Hæst og kvægmarkedet». Vi lar redaktør Skjeftes beskrivelse være talende:

«Av tilreisende handelsfolk var frukthandlerne i absolutt flertall. Derefter  kom dem som handler med norske trævarer. Slike varer var det en hel del av både pent og stygt. Enkelt manufakturvarehandlere var det også, men fyldig representert var de ikke. Kunsten var ogsaa representert. Gipsfigurer af alle mlige slags like fra Venus fra Milo til hværpehøns. Gummiballene, luftballongene, papirslangene og blaaserne er nu over 20 år gamle markedsgreier, men de holder sig aldren til tross – omendskjønt de selvfølgelig ikke staar like fuldt saa høit i kurs som straks de kom paa mode. Nei, da holder karusellen seg lang bedre. Ude på Sandene, hvor folk havde nok av forlystelser at vælge mellom, like fra cirkus og skytebane til billiardspill og luftgynger, viste den gammeldagse karusell fremdeles at være den farligste konkurrent.»

Dreier Antonsens triste sorti

I 1913 fikk det gamle markedet sitt tragiske endelikt da frukthandler Georg Dreier Antonsen slo seg fullstendig vrang i fylla og laget et furore som Steinkjer hverken før eller siden har opplevd maken til. 

Dreier Antonsens opptøyer sørget for at markedet i Steinkjer ikke ble avholdt på over 40 år, før man i 1954 igjen bestemte seg for å ta opp tradisjonen med det vi i dag kjenner som den tradisjonsrike Steinkjermartnan.

Her kan du lese hele historien om markedet i 1913 som ble Georg Dreier Antonsens blodige martnasfinale.

Før i tia