Anmeldelse «Mannen fra Snåsa»

Portett om et unikt liv. Håpet fra Snåsa

Håpet står sentralt i Margreth Olins portrett av Joralf Gjerstad.

Filmen om Snåsamannen har premiere 22. januar 2016. Den er laget av Margreth Olin (45) som selv opplevde å få hjelp av Joarld Gjerstad i sommer.

Kultur

Ulikt hennes andre valg av filmtema fra tidligere filmer, ønsket dokumetarskaperen denne gangen å gi et usminket bilde av menneskets iboende godhet. Det klarer hun takket være gjensidig tillit, nysgjerrighet og ømhet.

I løpet av to år har Olin filmet Snåsamannens møter med i alt 22 mennesker som har ulike sykdommer, plager og lidelser. Mange går på tunge medisiner, mange har gitt opp alt håp om å bli friske, noen med stor skepsis til denne mannens helbredende krefter. Aldri tidligere har vi fått bli med inn i behandlingsrommet når Joralf møter disse menneskene for første gang, hvordan han bruker sine varme hender til å lindre deres smerte. De siste 65 årene har om lag 50.000 mennesker reist til Snåsa i håp om å få hjelp av Joralf. I «Mannen fra Snåsa» får man ved selvsyn se hvordan et møte med han påvirker noen av disse menneskenes liv.

Margreth Olin viser gjennom sin dokumentar en ærlig portrett av Joralf Gjerstad som i april i år fyller hele 90 år. Ved siden av å dokumentere disse møtene får vi Joralfs versjon av sitt liv. Vi får høre hvor vanskelig han til tider følte det når hans evner ble mistenkeliggjort og deler av bygda vendte seg mot han. Kanskje skulle vi ha fått enda litt mer fra hans livshistorie for å forstå hele dette bildet, og om hvorfor Snåsamannens virke er så viktig å dokumentere. Han forteller om selvmordstanker, og om at hans kone Signe reddet han flere ganger fra å ta de mørkeste valgene. Olin har fanget rørende øyeblikk mellom de to, også av sønnens omsorg for sine aldrende foreldre, og en far med evner utenom det vanlige.

Naturen er en viktig del av Joralfs liv, noe Olin har fanget gjennom flotte bilder av fjellbygda Snåsa. Hans evige vennskap til unge Marthe Sakshaug fra Steinkjer har også fått sin plass, og viser den ømheten Joralf har for sine medmennesker og den ømhet han får tilbake fra dem som står han nær. Men Olin har vært bevisst på at dette ikke skal være et rent portrett av Gjerstad. Hun balanserer fint mellom hans livshistorie og møtene med de syke som igjen blir bevis på at mannen har krefter vi andre ikke forstår.

Om vi tror på disse magiske kreftene eller ikke, tar ikke filmen stilling til. Men den viser oss samtidig noe som ikke kan fortolkes. Som når unge Mira på elleve år kommer gråtende og nervøs inn til Joralf, og vi ser forvandlingen i jentas ansikt når han legger hånda på nakken hennes. Eller når hennes pappa blir dratt inn i rommet, selv om han ikke tror, for å få livet sitt snudd opp ned.

Men dette er ingen halleluja-film. Ikke alle blir friske av sine møter med Gjerstad. Olin viser oss både de gode og vanskelige møtene. Hun tar også seg selv inn i filmen da hennes samboer rammes av alvorlig sykdom i det filmen skal ferdigstilles. Og hun ringer Joralf for å be om råd og hjelp. Fra å være observatør, er hun en del av dem som søker hjelp. Man kan vurdere om det er riktig å selv bli en del av filmen, men på mange vis er dette en redelighet som Olin som filmskaper gir til sine seere. Noe hun har gjort i flere av sine tidligere filmer, og som er med på å gjøre Olin til en av våre ærligste, tøffeste filmskapere. At det er nettopp hun som fanger disse øyeblikkene rundt Joralfs unike liv, gir filmen en dimensjon som skaper magi. Han med hendene, hun med kamera.

Terningkast: 5

Fakta om filmen:

Mannen fra Snåsa

Sjanger: Dokumentar

Med: Joralf Gjerstad, Signe Gjerstad og øvrig familie, samt mennesker som besøker Gjerstad i håp om å bli friske.

Regissør: Margreth Olin

Manus: Margreth Olin

Foto: Øystein Mamen, Matthias Bieber

Sted: Premiere og åpningsfilm ved Tromsø Internasjonale Filmfestival.


LES OGSÅ: