Klassiker: «The Legend of Zelda: Ocarina of Time» er av flere kåret til tidenes beste spill. Her fra 3DS-versjonen, der Link lærer en ny sang på ocarinaen av den mystiske Sheik. FOTO: NINTENDO/NTB TEMA

Klassiker: «The Legend of Zelda: Ocarina of Time» er av flere kåret til tidenes beste spill. Her fra 3DS-versjonen, der Link lærer en ny sang på ocarinaen av den mystiske Sheik. FOTO: NINTENDO/NTB TEMA

Legenden om spillsuksessen Zelda

Søndag var det 30 år siden det første «The Legend of Zelda»-spillet ble lansert. Slikt er verdt en artikkel.
Del Lag bokmerke Skriv ut Send på e-post

21. februar 1986 ble verden for første gang kjent med en grønnkledd liten helt ved navn Link, da spillgiganten Nintendo lanserte «The Legend of Zelda». Det var i første omgang japanerne som fikk tilgang til spillet, før det et drøyt år senere kom til Nord-Amerika og Europa.

Senere har det kommet stadig nye spill i serien, som nå teller hele 18 titler, fordelt på de store konsollene og de håndholdte. Et nytt spill er på trappene til dagens hovedkonsoll Wii U, og det ser ut til å bli mer storslått og episk enn noen sinne, skal man tro smakebitene som er presentert.

Dette er spillet

For de som ikke er kjent med dette spill-universet, handler det i de fleste tilfellene om helten Links eventyr når han gang på gang må redde landet Hyrule og prinsesse Zelda fra den onde Ganon/Ganondorf.

Enkelte av spillene har foregått i andre verdener og med andre fiender (mer om det senere), men det er Hyrule som er hovedarena. Dette landet befolkes av flere ulike raser: kokiri (skogfolket), goron (stein- og ildfolket), zora (vannfolket), gerudo (ørkenkrigere) og hylian (mennesker med alvetrekk og magiske evner). I tillegg er det en rekke andre dyr og vesener som går igjen i flere av spillene.

Link er hylian, og den onde Ganondorf var opprinnelig leder for gerudoene.

Sentralt i spillene er også den magiske Triforce-en (som for øvrig ser ut som logoen til Fischer), en gyllen trekant som består av de tre delene makt, visdom og mot.

Løs gåter og kjemp

Felles for alle spillene er en stor, åpen verden der du som spiller må løse gåter, kjempe deg gjennom en rekke grotter (dungeons), bekjempe bosser og løse haugevis med tilleggsoppdrag. Det siste er til dels valgfritt, men belønningen du får for disse oppdragene kan være vel verdt å ha med seg.

Blant spillseriens mange fans, finner vi Kristine Øygardslia. Hun er del av trondheimsbaserte Spillpikene, som består av jenter med mastergrad i spill og spillkultur fra NTNU.

– Mine egne eventyr med Link startet da jeg satt spillkassetten med «Link’s Awakening» i min Game Boy Color og for første gang startet opp et Zelda-spill. Visst hadde jeg kost meg med spill tidligere – skyte ender og hoppe rundt med Mario på en NES-maskin var artig nok det, men jeg hadde aldri visst hvor oppslukt det var mulig å bli før jeg prøvde dette spillet. Her utforsket jeg Koholint-øya på for å løse Vindfiskens mysterier, og jeg elsket hver time jeg brukte på å utforske huler, bekjempe monstre og bli kjent med de merkelige personene på øya, forteller Øygardslia.

Zelda-klubb med familien

Kort tid etterpå startet hun Zelda-klubben, med søsteren og fetteren sin som første og eneste medlemmer.

– At vi var en liten forening forhindret ikke store ambisjoner – vi hadde jevnlige medlemsmøter, medlemssanger, og medlemmene fikk hjemmelagede Zelda-magasiner med såpass dyptgående analyser som en 11-årig fan kan skrive. Den dag i dag har søsteren min fortsatt med seg medlemskortet i lommeboka, forteller Øygardslia.

– Endelig!

Til tross for mange store Zelda-opplevelser, er det likevel «Ocarina of Time» som troner øverst for spillpiken:

– Jeg glemmer aldri den dagen foreldrene mine kom hjem med en Nintendo 64 til søsteren min og meg – endelig kunne jeg, som til nå bare hadde spilt starten av «Ocarina of Time» de gangene vi leide konsoll og spill på videobutikken, få mulighet til å finne ut hva som skjedde videre. Om skoledagene i denne perioden ble fryktelig lange, og noen ganger litt tunge, visste jeg at det ventet store eventyr når jeg kom hjem. Engelskforståelsen min utviklet seg i takt med progresjonen i spillet, for jeg visste at om jeg ville komme videre i historien, måtte jeg forstå hva som ble sagt. Jeg visste det ikke da, men erfaringene mine med «Ocarina of Time» var en av de største årsakene til at jeg valgte spill og læring som karrierevei – først med en bachelor innen spilldesign, så med en master innen spill for positive formål, og nå som PhD-stipendiat med fokus på spill og læring, forteller hun.

Men hva er det egentlig som gjør denne spillserien så spesiell?

– Spør du Zelda-fans om det, vil du få mange ulike svar. Mange vil trekke frem en sterk historie, som med paralleller til Campbell’s heltereiser har en helt som ofte starter i enkle kår, men som får eventyret «kastet på seg» og gjennom en serie med utfordringer redder verden mot alle odds. Andre vil trekke frem musikken til Koji Kondo, som i seg selv er en legende. Noen elsker å utforske huler og løse verdenens gåter og mysterier.

Diskuterer på nett

Zelda-spillene har også hatt stor påvirkning utenfor selve spillene.

– Hardcore fans bruker timevis på nettet for å diskutere tidslinjen til Zelda-spillene, og jeg og mange andre ser nesten daglig kunst inspirert av spillserien på Facebook. Prinsesse Zelda og andre karakterer fra serien er manges favoritter innen cosplay, en aktivitet som i korte trekk går ut på at mennesker samles utkledd som sine favorittfigurer, stort sett inspirert av japansk populærkultur.

Filosofer og fans skriver i boken «The Legend of Zelda and Philosophy» essay om tid og rom i Hyrule, Links søken etter mening og Zelda-serien i et feministisk perspektiv, og Links eventyr er også gjengitt i tegneserieformat, forteller Øygardslia.

Og når vi nå først snakker om tidslinjer i Zelda-spillene, så finnes det en rekke ulike av dem, og ettersom Nintendo selv aldri har gått ut med noen fasit, florerer det med teorier og meninger om dette blant fansen på nettet.

Noen skiller seg ut

«The Legend of Zelda – Majoras mask» er i så måte det spillet som skiller seg mest ut i serien. Handlingen foregår i landet Termina, og spillet gjennomsyres av tristhet og sorg, død og mørke. Ettersom Link i åpningsscenen faller ned i et tilsynelatende bunnløst hull, før han blir møtt av en maskeselger som sier «You've met with a terrible fate, haven't you?», er det enkelte som mener at Termina er en slags skjærsild, og at Link faktisk dør i fallet.

For dem som virkelig dykker ned i analysene fremfor å nyte spillet, kan det også nevnes at spillets ulike områder har blitt linket til Kübler-Ross' teori om de fem ulike fasene knyttet til sorg: fornektelse (Clock Town), sinne (Woodfall), forhandling (Snowhead), depresjon (Great Bay) og aksept (Ikana Valley). Dette er muligens å legge VEL mye i et spill, men hvem vet?

Har vært TV-serie

Av mer kuriøse fakta om serien, finner vi det faktum at Link er venstrehendt (derav navnet?). Dette ble det imidlertid en endring på da serien tok steget over på Wii-plattformen i «Twilight Princess» og «Skyward Sword». Her styrer spilleren vinkelen på sverdet med hvordan han eller hun holder spillkontrolleren, og ettersom de aller fleste spillerne er høyrehendt, ble også Link det. Dette vakte noe misnøye blant blodfansen, men bør være til å leve med. Ettersom «Twilight Princess» ble lansert både til Gamecube og Wii, er Link venstrehendt i Gamecube-versjonen, men høyrehendt i Wii-utgaven.

Spillserien har også avstedkommet en animert TV-serie, som ble sendt på slutten av 80-tallet. Denne skal etter sigende være litt bedre enn den gjennomført skrekkelige «Super Mario Bros»-filmen (hva tenkte du på da du sa ja til rollen som King Koopa, Dennis Hopper??), men bare litt.

I fjor verserte det også rykter om at Netflix jobbet med en serie basert på Zelda-spillene, men dette ble senere dementert av sentrale personer i Nintendo. Skal vi tro at de er kloke av skade etter «Super Mario Bros»-fadesen?

Igjen – hva tenkte du på da du sa ja til rollen som King Koopa, Dennis Hopper?

Preger hverdagen

Nesten 20 år etter at hun plukket opp et Zelda-spill for første gang, preger fortsatt denne spillserien hverdagen til Kristine Øygardslia.

– Jeg har stadig glede av gamle klassikerne som jeg har tilgjengelig på Wii U-konsollen. Om jeg skal på en konferanse eller et møte der jeg ikke kjenner noen fra før, tar jeg ofte på meg det spesiallagde sølvsmykket som forestiller Triforce, et viktig symbol i Zelda-serien, for da vet jeg at det alltid kommer noen likesinnede bort til meg for å slå av en prat. Og om bare et par dager tar jeg med meg 3DS’en med Zelda-spill til Kyoto, Nintendos hjemby, der jeg skal være på et fem måneder langt forskningsopphold ved et senter for spill-forskning. Og jeg vet at mens jeg tusler under kirsebærstrærne, eller kanskje spaserer noen ekstra runder rundt Nintendos hovedkvarter i håp om å få et glimt av Zelda-skaperen Shigeru Miyamoto, vet jeg at jeg kommer til å sende noen varme tanker til Zelda-serien som startet mine spilleventyr, sier hun,

Som alle andre Zelda-fans venter hun naturligvis i spenning på det neste spillet i Zelda-serien, som er planlagt å slippes i løpet av 2016.

– Selv om jeg bare har sett kortere klipp fra spillet, er jeg allerede sikker på at spillet kommer til å bli et mesterverk, med en stor, åpen verden å utforske. Grafikken i spillet er aldeles nydelig, og jeg får gåsehud bare av å se klippene av Link som rir gjennom landskapet. Men inntil videre er det ingen grunn til ikke å ta frem tidligere spill for å gjøre ventetiden litt kortere, sier hun.


Kristines topp fem-liste over Zelda spill

  1. Ocarina of Time (N64/3DS): Spillet som av mange er regnet som tidenes beste spill, havner også øverst på min liste over favorittspill gjennom tidene. Ri gjennom fantastiske landskaper i Hyrule, spill ocarina og reis i tid, og prøv å forhindre at den hellige Triforce havner i hendene til onde Ganondorf. Et unikt karaktergalleri, en gripende historie og glimrende level design var blant elementene som gjør dette til et toppspill på min liste.
  2. Link’s Awakening (Game Boy/Game Boy Color): Dette var min introduksjon til The Legend of Zelda, og derfor har jeg et spesielt forhold til dette spillet. Ulikt mange av de andre Zelda-spillene foregår ikke dette spillet i Hyrule, men Koholint-øya byr på mange mysterier som det er en fryd å løse.
  3. Twilight Princess (GameCube/Wii): Når Twilight Princess dukket opp på Wii, føltes det rett og slett perfekt. Jeg elsket den grafiske stilen, musikken, og tematikken. Spillet føltes mer «voksent», og på samme måte som Ocarina of Time var spillet jeg trengte da jeg var elleve, føltes dette som spillet som akkurat det jeg ønsket meg da jeg var 19. Bruken av en Wii’mote var et spennende innslag i sverdkampene, og muligheten til å bevege seg over til Skumringsriket og forvandle seg til ulv var magisk. En virkelig stor opplevelse.
  4. Majora’s Mask (N64/3DS): Dette spillet er mørkt og mystisk, og bruker tidsmekanikken i enda større grad enn Ocarina of Time. Link, som i dette spillet kan skifte kropp og egenskaper ved ulike masker, har tre døgn på å forhindre at månen faller ned og ødelegger verden. Den merkelige stemningen i spillet gjør at dette føles temmelig annerledes enn de andre spillene i serien, men det er like fullt et mesterverk.
  5. A Link Between Worlds (3DS): Jeg har likt alle Zelda-spillene utviklet for DS og 3DS, men dette er nok favoritten, da den introduserer nye og spennende mekanikker og et interessant blikk på steder og karakterer kjent fra tidligere Zelda-spill. Spillet baserer seg på den samme spillverdenen som A Link to the Past, og ved en mekanikk som gjør at spilleren kan smelte sammen med veggen kan spilleren bevege seg mellom Hyrule og den mørkere verdenen Lorule.
Må reddes: Prinsesse Zelda opptrer i ulike fremtoninger i spillene. Her fra «The Legend of Zelda: A Link Between Worlds». FOTO: NINTENDO/NTB TEMA

Må reddes: Prinsesse Zelda opptrer i ulike fremtoninger i spillene. Her fra «The Legend of Zelda: A Link Between Worlds». FOTO: NINTENDO/NTB TEMA

Har vokst opp med Zelda: Kristine Øygardslia er Zelda-fan på sin hals, og bærer ofte Triforce-smykket. I bakgrunnen ser vi Zelda og Link på plakaten.
(Foto: Privat)

Har vokst opp med Zelda: Kristine Øygardslia er Zelda-fan på sin hals, og bærer ofte Triforce-smykket. I bakgrunnen ser vi Zelda og Link på plakaten. Foto: Privat

Mer å lese

Trønder-Avisa er opptatt av å ha en saklig og åpen debatt på vår nettutgave. Vi kontrollerer alle innlegg før de kommer på trykk på samme måte på nettutgaven som på papirutgaven. Debatten er åpen for publisering fra kl.07.00 (08.00 i helgene) til midnatt, Du kan gjerne sende inn innlegg på andre tidspunkter men de blir ikke publisert før vi har gått gjennom innleggene.

Vi forbeholder oss retten til å fjerne, forkorte eller redigere innlegg som sendes inn. Ditt fulle navn må fremgå av brukernavn, signatur i kommentaren og/eller Facebook-profil.

Vi har valgt å sette opp et sett av regler for debatten på vår nettutgave
  • Bruk fullt navn.
  • Vi godtar ikke rasisme, trusler eller angrep på personer eller grupper.
  • Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å hetse eller trakassere andre debattanter.
  • Banning eller ukvemsord er ikke tillatt.
  • Oppfordringer til ulovlige handlinger blir ikke akseptert.
  • Skriv kort og hold deg til saken. Vi godtar bare norsk, svensk, dansk eller engelsk tekst.
  • Det er ikke tillatt å legge inn lenker i teksten.
  • Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  • Innlegg med falske profiler blir fjernet.
  • Alle innlegg blir kontrollert før de publiseres på t-a.no.
  • Trønder-Avisa har redaktøransvar for alt som publiseres, men du er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
Innlegg som bryter med våre debattregler, vil ikke bli publisert. Vi forbeholder oss retten til å stenge ute debattanter som ikke forholder seg til disse overholder reglene.
comments powered by Disqus
Siste kommenterte artikler

Anbefalt artikkel

{{item['title']}}
Skjul
Vis