Et eventyr med en vakker huldra og to gode hjelpere. Men hvem de kjemper mot, er litt uklart.
I den norske fantasyfilmen møter vi Leo (Jon Sigve Skard), Elvis (Erlend Nervold), huldra Thale (Silje Reinåmo), noen menn i hvite dresser og et par glimt av noen fantasyfigurer som lager høye skrikelyder.
Åstedsvaskerne Leo og Elvis jobber firmaet «No Shit vaskeservice», og har i oppdrag å rydde opp etter at noen «dyr» har drept en gammel mann. Mens Elvis rydder i uthuset oppdager han en dør, bak den skjuler det seg en hemmelighet. Nede i kjelleren, blant hermetikkbokser fra 80-tallet og kassetter merket «Thale», ligger en mystisk pike gjemt under en hvit væske i et badekar. Hun ble skilt fra søstrene sine som liten, men de har ikke gitt opp søket etter henne.
Løse tråder
Leo og Elvis ringer straks Einar, og venter i kjelleren sammen med Thale. Elvis blir tydelig fascinert av det vakre vesenet, og Thale forteller ham historien sin ved å ta på ham. Her får vi et lite utdrag av livet til Thale, men det er flere løse tråder.
Store deler av filmen foregår i kjelleren, og det nærmeste man kan kalle et «spenningsklimaks» er når menn i hvite dresser, gassmasker og gevær stormer inn. De har blitt leid inn av en dame de kaller «Nina», og som er utkikk etter Thale. Vi får aldri noe svar på hvem de er eller hvorfor de er der.
Utnytter ikke potensialet
Bak filmen står Aleksander Nordaas (29) med regi, manus og klipp. Halve filmstaben, inkludert Nordaas, er fra Mosjøen, og de har spilt inn filmen i hjembyen. Nordaas har tidligere laget en rekke kortfilmer og spillefilmen «Sirkel». «Thale» er hans første kinofilm og det vises, dessverre.
Det er ikke de overnaturlige elementene som gjør filmen urealistisk. Den balansen har kan klart med stålkontroll. Filmen mangler derimot en konflikt som drar handlingen opp og fram. Det er tydelig noen som er etter Thale, men vi får aldri vite hvem de er.
Potensialet for en eventyrthriller ligger der, men det blir ikke utnyttet. Det blir for mange løse tråder på slutten. Blant annet skulle jeg ønsket en forklaring på hvem mennene i de hvite draktene var.
Talentfull hulder
Det eneste som trekker filmen opp, er skuespillerne. Silje Reinåmo har ingen replikker, men spiller den traumatiserte huldra utmerket. Med blikk og kroppsspråk får hun fram karakteren på en god måte.
De andre skuespillerne er nesten like talentfulle som Reinåmo. Selv om noen gode replikker blir fremført litt halvhjertet, så får de fram det humoristiske i karakterene. Gjennom kroppsspråk og replikker får de se hvem Leo og Elvis er, men vi får lite med informasjon om dem. Det eneste er deres «ute av løse lufta»-erklæringer mens de sitter i kjelleren. Leo har lungekreft og Elvis har en datter på fem år. Og det var det.
Snipp, snapp, snute, så var det eventyret ute.
