CD: Om jeg ikke måtte ha anmeldt denne plata hadde jeg aldri hørt den ferdig. Dette er kjedelig heismusikk og oppskriften på en real oppfølger-flopp.
Vampire Weekend kom som en frisk pust med sin debutplate ved samme navn i fjor. Og de gjorde en fin figur blant annet på Øyafestivalen. Friske nytenkende rytmer og et artig innslag i P3-pop-helvetet. Men det er gjerne slik at det ikke er mulig å finne opp kruttet to ganger. Vampire Weekend prøver, og går opp i flammer.
De fortsetter sin særegne kalypso-pop, men med et mye roligere og langt kjedeligere uttrykk. Det er mulig jeg banner i kjerka, men musikalsk minner denne plata meg til tider om våre egne Banana Airlines. Tekstene? Spiller vel liten rolle når det eneste jeg klarer å tenke på er om ikke låten er over snart.
Toppen nås med «Cousins» – som gjerne kan spilles på sommerfesten. Men spill for guds skyld ikke hele albumet om du vil holde på gjestene til over midnatt …

