Noe på gang
RONNY PØBEL
«Rolig Rolig»
Utgiver: Vow
CD: Han kommer fra Gjøvik og har ikke den beste stemmen. Selv ikke for pønkrock. Mannen med artistnavnet Ronny Pøbel brøler for det meste. Når tekstene i tillegg beskriver livet til en taper som lider av ADHD og som stort sett ikke gjør annet enn å drikke seg full, er det lett å ta verken mannen eller hans musikk på alvor.
Men bak det ytre er det faktisk fengende pønkrock som spilles. Tregrepsriffene til Chris Damien Døkk raser av gårde og er i hvert fall ikke mindre fengende enn Steve Jones i Sex Pistols eller Johnny Ramone. Og midt i all brølingen til Ronny dukker det fram et låtmessig uttrykk som sender tankene til Jokke. «Tror jeg må le» og «Borte» er de beste eksemplene på det. Så det ligger noe bra på luringa her. Men med tre plater på samvittigheten, er det kanskje på tide at Ronny Pøbel tar et oppgjør med seg selv og sitt musikalske uttrykk.
En mer strukturert rendyrking bør til. Da kan det før bli jævlig bra. Men struktur er kanskje et fremmedord i mannens vokabular?
