CD: Det er egentlig lett å kjennetegne Hilde Louise Asbjørnsen som artist: Profesjonell, talentfull og helstøpt er denne dama som nå er ute med sitt femte album. Og nok en gang imponerer hun.
Det er for meg et mysterium hvordan man kan skape et album som er så variert i musikalske uttrykk samtidig som hver eneste låt oser av Asbjørnsens umiskjennelige særegenhet. Her møter jazzen rock, pop og alternative klanger. I det ene øyeblikket blir du henført til 30-tallets slepende jazzstemning i «Wartime» for så å bli ført inn i en boblende Beatles-aktig «Yellow days».
Asbjørnsen leker seg gjennom det triste, det lekne, det varlige og det sprudlende på en utemerket måte. Det finnes faktisk ikke noe negativt å si om en eneste én av de elleve sporene – alle skrevet og komponert av Asbjørnsen selv. Hilde Louise Orchestra er det heller ikke noe å utsette på. Musikerne mestrer oppgaven til det fulle på det som utvilsomt vil bli ett av de beste norske albumene i 2010. Anbefales!

