CD: Det er én viktig ting som gjør denne plata minst like bra som de to-tre første verdensslagerne av noen fullengdere fra trioen kalt A-ha: Jevnheten i låtmaterialet. Ok, her er ingen «Take On Me» eller «The Sun Shines On TV». Men her er mange låter bedre enn fordums listetopper som «Living Daylights» og «Celice». Ta tre øyeblikk som «Riding The Crest», «What There Is» og tittelsporet, og du har popmusikk av høy klasse framført med stil innpakket i en delikat produksjon. Hvorfor disse tre plutselig presterer bedre enn på et par tiår, skal ikke jeg uttale for mye om. Jeg konstaterer bare at «The Foot Of The Mountain» er den beste A-ha-skiva jeg har hørt på veldig lenge. Alt er selvsagt ikke like bra, men når du legger til «Shadowside» og «Sunny Mystery» som to supervakre, melodiøse låter i tillegg til de tre nevnte, har du plutselig ei plate der halvparten av låtene er av den sorten du gjerne hører mye på. Det er bra det!

