CD: Når en artist har en slik uskyldsren og klokkeklar alvestemme som Helene Bøksle, er faren overhengende for at det kan låte ufarlig og svulstig søtt. Det er slett ikke tilfellet her. Jeg vet ikke hvordan hun klarer det, men Bøksle formidler sangene med en så naturlig enkelhet og hjerteskjærende nakenhet at det er bare å gi seg hen og nyte.
Den delikate intrumenteringen og Sindre Hotvedts diskrete arrangementer bygger opp under dette og lar Bøksles stemme få fritt spillerom. Bare hør på «Deilig er jorden». Så rent, enkelt og inderlig vakkert kan det gjøres. Rolf Løvlands underskjønne «Mitt land», avsluttende «Hymne» og nyskrevne «Lys til nattsvart dag» er små perler som er litt utenfor den mest brukte julesang-stien.
Anita Skorgans «Julenatt» fra 1994 er fortsatt den flotteste norske juleplata i mine ører, men her har den fått en sterkt konkurrent, og jeg triller en svært sjelden sekser i ren og skjær juleglede.

