– Dette er bare et av mange eksempel på skjevfordelingen når sentrale midler er blitt fordelt ut i det ganske land. Hvorfor det er sånn skal ikke jeg si for mye om. Kanskje har vi vært for lite flinke til å synliggjøre oss selv? I så fall må vi gjøre noe med det. Og det gjør vi nå, sier Steinkjerfestivalens Svein Bjørge.
På vegne av festivalnettverket i Trøndelag overrakte han i går et manifest med fem punkt som kan bidra til å bedre rammevilkår, til stortingsrepresentant Arild Stokkan-Grande (Ap). Grande har tidligere vært i flere samtaler med Bjørge og andre i festivalnettverket, og skjønner de utfordringene som festivalene møter. Som medlem av familie- og kulturkomiteen på Stortinget, lover han å føre saken videre.
– Løfter lokalsamfunn
– Kulturbasert næring er noe av de viktigste mekanismene for å utvikle lokalsamfunnene i dag. Steinkjerfestivalen er bare en av mange glitrende eksempler på hvordan slike festivaler virker som et stort løft for både nærområde og region. Noe vi politikere må ta inn over oss og jobbe for å beholde, kommenterer Arild Stokkan-Grande.
Han har funnet tonen med Svein Bjørge og kaller det som har skjedd de siste årene for veldig bra. Og han liker at han får klare utfordringer fra festivalnettverket.
– Norsk kulturråd, Innovasjon Norge og Kulturdepartementet er tre av instansene som vi vil utfordre. Kulturrådet må bli flinkere til å fordele sine midler mer rettferdig. Innovasjon Norge definerer sine målgrupper for å få midler som næringsliv og holder derfor festivalene unna. Det blir helt feil all den stund flere av festivalene driver som næringsaktører. Kulturdepartementet må via statsbudsjettet for 2011 også vise at de tar trønderske festivaler mer på alvor enn det de har gjort før, påpeker Svein Bjørge.
Bra timing
Arild Stokkan Grande skjønner veldig godt hvorfor det trønderske festivalnettverket fremmer de kravene de nå gjør. Derfor tar han med seg manifestet videre og vil i tiden som kommer jobbe aktivt for å påvirke de rette kanalene.
– Det beste med det som nå skjer er at festivalene i Trøndelag samler seg rundt disse kravene. Da blir de også mye enklere å forholde seg til og spille ut mot de forskjellige instansene. At dette skjer akkurat nå er også veldig viktig. Det er nemlig i disse dager innspillene til de forskjellige departementene om bevilgninger over neste års statsbudsjett skal leveres inn, forteller Arild Stokkan-Grande.
I tillegg til å stille større krav til de store pengesekkene i det offentlige Norge, har festivalnettverket også tanker om andre måter å avhjelpe festivalers økonomi på. Det handler om et likviditetsfond og en web-portal eller en utstyrsbase til felles utnyttelse.
Likviditetsfond og web-portal
– Noe av det vanskeligste for en festival i dag er det ujevne samspillet mellom utgifter og inntekter. Mens alle inntektene kommer inn i løpet av noen hektiske festivaldager, begynner utgiftene å løpe lenge før festivalen begynner. Der man tidligere kunne kjøpe tjenester med avtale om oppgjør i ettertid, krever nå alle underleverandører betaling med én gang. Etableringen av et likviditetsfond med midler til utlån for festivaler som trenger penger til å dekke utgifter, ville lette hverdagen enormt, forklarer Svein Bjørge.
Han peker også på det faktum at det rundt omkring i de forskjellige regionene til enhver tid står scenerigger og annet viktig utstyr innlåst på lager i påvente av neste gang det arrangeres en stor konsert eller en festival i nærområdet.
– Se for deg en hverdag der alt tilgjengelig utstyr legges inn i en web-portal der arrangører av større og mindre konserter og festivaler kan inngå leieavtaler. Også dette noe som vil lette hverdagen økonomisk, forklarer Bjørge.
Han har vært pådriveren for det trønderske festivalnettverket, som allerede hatt flere møter om hva som kan gjøres for å bedre rammevilkårene for arrangører av festivaler. Det er disse møtene som nå har resultert i manifestet som i går ble overrakt stortingsrepresentant Arild Stokkan-Grande.
