Den tilårskomne verkstedgründeren bryter opp fra sin plass ved kjøkkenvinduet i Svingen for å øse ut av sine kunnskaper om biler og understell fra en opphøyet plass midt i selveste Porcelenstrand. Med et ekstrafokus på fenomenet «Koffert og sekk» – temaet under årets Vømmølfestival.
– Æ hi understellsbehandla det meste. Har vært innom de fleste årsmodellan å, slo Martin fast på gårsdagens pressekonferanse i Svingen. Deretter demonstrerte han sin spesialsydde HB-sekk med fri flyt i en meis med hule rør. Nå oppfordres alle som skal sette farge på årets Vømmølfestival om å ta med seg kofferter og sekker i alskens valører og alle størrelser.
Fundamental hendelse
Det var i sin pure ungdom han satte bo i den skarpe svingen i Vømmøldalen kalt Skruddusvingen. Da het han Martin Olsen og ble så fortjust av naturopplevelsen på sin første kjøretur opp Vømmøldalen, at han kjørte rett av veien.
– Her e det vent. Her vil æ bu, sa Martin og flyttet umiddelbart. Han tok navnet Skruddusvingen og startet Skruddusvingen Auto. En mer gjennomtenkt etablering i Vømmøldalen har ikke skjedd verken før eller senere. Det var ikke få sjåfører som kjørte av veien akkurat der. Dermed fikk de seg en fest samtidig som bilen ble reparert. Martins heimbrent lokket mange av veien, for å si det sånn.
Dette var tider så fundamentale i hans liv, at han støtt dagdrømmer ved kjøkkenvinduet om tiden som var.
Vond lukt
– Men no må du slutt å drøm dæ bort. Her e betalinga fer overnattinga, bryter en uflidd jeger inn. Inn døra har Johan Møkkerbakken kommet. I hånda har han en nyskutt tiur. Så sier han selv i hvert fall.
– Æ e litt skeptisk til tjudduran din, Møkkerbakken. Det lukte itj godt, men æ veit itj om det av dæ eller tjuddurn, kommer det fra Martin mens kona Beate springer hoderystende ut.
– Såmmå det. Den e din, sier Møkkerbakken som har hatt en god natt på «hella» i Skruddusvingens låve. Der overnatter den uflidde gammeboeren fra Møkkervatnet hver gang han skal til Porcelenstrand i ymse ærend.
Koffert og sekk
Etterpå setter han seg ned ved kjøkkenvinduet igjen. Derfra ser han på folket som går forbi med koffert og sekk. På alle vis et trist syn.
– No fløtte dæm vekk med koffert og sekk. Det står tomt bortpå Lund og på Heia, sier Martin og stapper i pipa med Tiedemands Gul.
En av dem som rusler forbi, bryter brått og av og rusler inn til Martin og Beate Svingen. Det er Cerine Stuppulvold. Hun er kvart søster av poeten med fornavnet Knut, men er allerede i ferd med å gi son bror i næringa.
– Jeg skal til Oslo med mine dikt. Et av de større forlagene har tilbudt meg en større sum. Nøkkelen ligger i lengden. Mine dikt er veldig mye kortere enn Knut sine og dermed bedre, kommer det fra Cerine som bærer en stor brun koffert.
Kanskje dukker den opp i årets Vømmølopptog ...
