Med 1.500 allerede solgte billetter er Pe-Torsa det spelet i Nord-Trøndelag som har best forhåndssalg, relativt sett. Halvparten av billettene er revet vekk, og ennå er det halvannen måned igjen til vi skal få oppleve verden sett fra Kvelia, en gang på femtitallet.
Men verken forhåndssalg eller ei raus sol på himmelen anfekter den håndfulle forsamlingen som sitter samlet i halvmørket rundt langbordet i Kvelia samfunnshus. Forfatter, skuespillere og regissør sitter bøyd over den nyskrevne episoden av Pe-Torsa. Ei litt ny side av folket i Opgården denne gangen, som kanskje vil gi svar på det alle lurer på: Vil det bli noe mellom Daniel og lærerinna? Får de hverandre? Hva skjer når det kommer en ny pike til Opgården? Blir det kjempekonflikt?
Karamellreplikker
Hver og en leser langsomt sin replikk høyt, smatter på ordene som om de var utsøkte karameller – og liksom kroppsliggjør dem. De bruker seg sjøl, egne referanser, erfaringer og vaklevorne følelser der de vrir og vender på replikkene. For replikkene skal ikke bare ha ett lag, men minst to. Og finfølelsen for underfundigheten må komme innenfra. Da tygges det. Lenge. Før den rette replikk kommer, som en eksplosjon.
– Stykket er eventyrlig bra skrevet fordi det finnes ikke plumpt. Hver fjerde replikk har en undertekst, et understatement. Dette er Norges morsomste buskis, sier Arnulf Haga, som ble trukket inn som regissør for tre år siden og som aktørene i Pe-Torsa er veldig fornøyd med.
Typene i bygda
Buskis er en folkekomedie i en burlesk setting. Det krever rause skuespillere, en grovkornet spillestil der skuespillerne forstørrer karaktertrekk og utspill.
Forfatter Kjell Kvetangen har selv håndplukket de han syntes passet ekstra godt til rolletypene, enten det er som nebbete svigermor, streng lærerinne eller utsendt departementsrepresentant. Han fant dem i bygda. De spiller rollene år etter år. Og Arnulf Haga ville ikke ha byttet vekk en eneste kvelibygg med en profesjonell skuespiller når han setter opp denne buskisen.
– Det blir mye bedre uten profesjonelle. Dette blir autentisk, sier Haga.
– Dessuten det går ikke an å spille dette hvis du ikke kan språket, mener Haga. En annen ting er at språket er så ekte at forestillingen aldri kunne ha vært sendt til Oslo-scenen.
Kvelia på 50-tallet
Spelets handling er lagt til gården Opgården i Kvelia på 50-tallet. Det avspeiler Kvelias historie og humoren i Kvelia.
– Kjell fant ikke opp humoren i Kvelia, men det var han som fikk den ned på papiret og satte det i system, sier Nils Skjelbred, en av aktørene i spelet.
Aktørene mener også stykket er preget av varme, som viser at folk har omtanke for hverandre, mer enn det de åpent legger for dagen.
Overraskelsen
Hvert år bruker Pe Torsa å by publikum på en overraskelse. En gang dukket Paul Ottar Haga opp i forestillingen, et annet år var det Joralf Gjerstad. Og Pe Torsa-gjengen lover en overraskelse i år også. Men hva – og hvem – som blir overrasket, se det tier de klokelig med. Det får vi vite først den 28. august.
– Noen blir overrasket!
