Roper på mer dans

Ungene i Nord-Trøndelag blir blanke på dans, mener Anna Hegdahl. Også i år mangler dans i Den Kulturelle Skolesekken. «Skråninga» tar alt.
Kultur

For kort tid siden fylte programrådet opp sekken som skal forsyne nordtrønderske skoleelever med et bredt knippe av kunst- og kulturopplevelser neste halvår. Leder for utviklingsprosjektet «Dans i Nord-Trøndelag, Anna Hegdahl, konstaterer at det heller ikke denne gangen er dans i sekken. – Det har det aldri vært, sier hun. Dermed frarøves elevene å bli kjent med dans som kunstnerisk uttrykk. De 1500 ungene som danser i kulturskolen eller den videregående skolen får heller ingen inspirasjon gjennom Den Kulturelle Skolesekken (DKS) – Nord-Trøndelag Teater har vist forestillinger med danseinnslag. Men en danser er ikke nok til å skape en danseforestilling. Formen er og blir teater, sier Hegdahl.

«Skråninga» tar alt

Dans hører inn under kategorien «Scenekunst» i DKS. Leder for scenekunst er sjef ved Nord-Trøndelag Teater, Anderz Døving. Han har, i pakt med fylkesrådets vedtak om å bruke egne teaterproduksjoner, satt Nord-Trøndelag Teaters egen produksjon, «Skråninga», opp på programmet. Da er det ikke plass til mer på scenekunst. Anna Hegdahl mener at organiseringen av Den Kulturelle Skolesekken i Nord-Trøndelag hindrer bredde innenfor scenekunst. – Nesten alle de andre fylkeskommunene i landet har frihet til å kjøpe andre produksjoner mens her er vi låst, sier Hegdahl. Hun viser til at de i Sør-Trøndelag sender ut forestillinger fra de frie teatergruppene knyttet til teaterhuset Avantgarden og Trøndelag Teater, pluss at de samarbeider med den nasjonale aktøren Scenekunstbruket. Scenekunstbruket har en «bank» fylt av både dans og teater, laget spesielt for Den kulturelle Skolesekken. Den kan ikke Nord-Trøndelag benytte seg av.

Shopper fritt

Koordinator for DKS i Nord-Trøndelag, Irene Rosenblom, er klar over at dans er fraværende. Det har også vært spørsmål om dans, og DKS har fått tilbud på danseforestillinger. – Hadde vi hatt dans som egen kategori så hadde det vært lettere å få det til. Men kategoriene er bestemt på nasjonalt plan, sier hun. Turnékoordinator for DKS i Sør-Trøndelag, Aase Kari Skaugen, mener det er en fordel å kunne shoppe fritt. – Vi kan shoppe ut fra kvalitetsprinsipp og ut fra om vi vil ha danse, ballett eller etater, sier Skaugen. Men samtidig er det slik at ikke alle elever får oppleve alle forestillingene. – Vi har flere elever, og vi har ingen sponsede forestillinger slik dere har i Nord-Trøndelag, sier Skaugen.

Irritert

Anderz Døving irriterer seg over at sørtrønderne slår seg på brystet og skryter over bredde. Han peker på en viktig forskjell. – I Sør-Trøndelag sender de ut tjue forskjellige forestillinger, blant disse også dans. Men hver forestilling går ut til bare noen få skoler. Dermed er det bare noen få som får oppleve denne danseforestillinger. Og den som får dans får ikke teater, påpeker Døving. Han mener Nord-Trøndelags måte å organisere DKS på er bedre fordi den sikrer alle unger to skikkelige forestillinger i året, signert Nord-Trøndelag Teater. Kostnaden ved å sende forestillinger som « Løvetann og Prinsen», «Skråninga» og «Rødhette og Ulven» ut til alle grender ville de ikke ha fått dekket hvis de ikke hadde dette samarbeidet mellom DKS og Nord-Trøndelag Teater. – Det skjønner ikke folk. Vi byr på forestillinger med format. Drar du til Sogn og Fjordane så er det en mann på scenen, sier Døving. – Men dans er fremdeles fraværende? – Tull. Vi hadde dans både i «Rødhette og ulven» og i «Sancthansnatten». – En danser gjør ingen danseforestilling? – Nei, men det var den av Norges beste dansere. – Vi har en bestilling fra fylkeskommunen på at vi skal lage teater for barn og unge. Skal vi lage dans så må det komme i tillegg. Og danseforestillinger koster. Hadde Nord-Trøndelag fylke fått like mange kulturkroner fra Staten som for eksempel Nordland så kunne vi ha sendt egne danseforestillinger ut på veien, sier Døving. Men han lover at dans kommer.