Stopp! Regissør Roar Tromsdal bryter inn i korsangen. De må starte på nytt. Stykket «Namsens auge» har premiere 30. juli og den siste øvingsperioden er nå i gang. Med et univers av bygdefolk, småhuldre og fløytere er tiden skrudd tilbake til 1939. Namsen har hovedrollen i stykket. Prosjektleder Kari Engen ser spent på øvinga.
– Mye av det de snakket om i 1939, er like aktuelt i dag. Vi sier jo i dag også at det er bare rikfolk og kakser som får fiske i elva, smiler prosjektleder Kari Engen. Hun har tatt mange spatak for å få realisert drømmen om en arena og et laksespill ved Namsen.
Arena for mer
Det er blitt bygd opp en arena for stykket. Trebenker som gir plass til 600 mennesker. Med elva som levende kulisse bak, er det blitt en spesiell arena. Kari Engen har vokst opp i nærheten av Seem fiskecamp. Hun har hatt ideen om dette stedet lenge. – Dette er naturgitt. Det ligger til rette for å ha en scene her. Jeg har hatt en kjærlighet for dette stedet lenge, forteller den ivrige prosjektlederen.
Skal finne flyten
Kristoffer Sagmo Aalberg skjønner ikke hvorfor ikke noen har bygd en utendørsscene ved Namsen før. – Jeg mener at dette er den råeste naturlige utendørsscenen i Trøndelag, sier Aalberg. Han spiller hovedrollen Toralf. En mann som opplever dragkamp i forhold til lojalitet. Den første store rollen etter endt teaterutdanning i Danmark. – Jeg har selv vokst opp ved Namsen, smiler han. Han kjenner seg derfor igjen i mye av problematikken. – Det er mye som skal på plass. I musikkarrangementene er det mange stemmer, og det er jo folk her som ikke har sunget i kor før, sier Aalberg. Den siste tiden skal brukes til å finne helhet, troverdighet og finne flyten.
