Han har et hjerte som banker for menneskerettigheter og har engasjert seg mye i Falstadsenterets innhold. Stortingsrepresentant Odd Einar Dørum (V) er sterkt forundret over utstillingen «Innherad tvangsarbeidsleir 1945-1949».
– Nå har jeg ikke sett utstillingen og kan derfor ikke vurdere den på noe som helst grunnlag. Men når jeg hører hva den går ut på, blir jeg sterkt forundret. Jeg forventer utstillinger på Falstadsenteret med et helt annet fokus enn på hva som skjedde i leiren i disse etterkrigsårene, sier Dørum til Trønder-Avisa.
Han synes det blir helt feil å sette det som skjedde med landssvikfangene på Falstad i samme perspektiv som det som skjedde i «Strafgefangenlager Falstad» under 2. verdenskrig.
Viktig bakgrunnsstoff
– Sammen med hele utdanningskomiteen, deriblant min kollega Gerd Janne Kristoffersen (Ap), formulerte vi merknader for Falstadsenteret som ble vedtatt som en del av statsbudsjettet for 2008 og 2009. Der står det klart at senteret bygger sin virksomhet omkring krigens fangehistorie og lærdommen vi kan ta med for ettertiden, forteller Dørum.
Han peker også på formuleringene i statsbudsjettet om at verden er i en situasjon der angiveriet som inngår i historiene fra 2. verdenskrig, er dagsaktualisert gjennom konfliktene i Burma og tidligere i for eksempel Rwanda og Darfur.
– En høyaktuell problemstilling som komiteen mente er velegnet som bakgrunnsstoff for en utstilling på Falstad. En utstilling der perspektivene fra 2. verdenskrig til i dag trekkes. Med det rettsløse rom som utgangspunktet for en synliggjøring av hva som skjer når menneskerettighetene og rettsstaten totalt settes til side. Heller det enn en utstilling om hvordan landssvikfangene hadde det på Falstad, mener Dørum.
Sikre tidsvitnenes historie
Han har ingen ytterligere kommentar til saken og forventer at Falstadsenteret følger opp merknadene fra Stortingskomiteen. Blant annet arbeidet med å registrere overlevende tidsvitners fangehistorier.
– Det er den høyest prioriterte oppgaven i dag. Falstadsenteret er en selvstendig stiftelse med et gitt mandat. Og når vi i et statsbudsjett lager slike merknader som jeg viser til, er det fordi vi mener at dette er det sentrale. At man har brukt tid på å fortelle om Innherad tvangsarbeidsleir i en bok, har jeg ingenting imot, sier Dørum.
– Men på senteret, med dets forhistorie og med utstillinger om det umenneskelige behandlingen av russiske krigsfanger, utslettelsen av jødene i Norge og tyskernes massedrap på funksjonshemmede, hadde jeg forventet meg en helt annen utstilling, påpeker Odd Einar Dørum.
