– Det blir min aller første solistrolle som tenor. Og det i den eneste, mulige rollen i Nord-Trøndelag. Dette setter jeg stor pris på. Rollen som Nils Lykke i slottsoperaen på Steinvikholmen er en av mine aller viktigste utfordringer noensinne, konstaterer en fornøyd 28-åring fra Verdal – to dager før premieren av utgave nr. 16 av «Olav Engelbrektsson».
Kjetil Støa er bare måneder unna sitt masterstudium ved Operahøgskolen i Stockholm, og står på terskelen til sin profesjonelle karriere som tenor. Bak seg har han en noe brokete vei. Han begynte nemlig som baryton med bachelor fra NTNU Institutt for musikk. «Konverteringen» til tenor har ikke vært bare, bare.
– Ikke så uvanlig
– Spranget fra baryton til tenor er som om en sprinter på friidrettsbanen må legge om treningen for å spesialisere seg som 800-metersløper. Samtidig er det ikke så uvanlig at operasangere endrer stemmebruken over tid. Det handler om at man ikke vet alt om seg selv og sin stemme før man har fått noen års erfaring, forklarer Støa.
Han entrer for første gang de historiske «kulissene» på Steinvikholmen for å være med i «Olav Engelbrektsson». Tidligere har han selv sittet blant publikum og latt seg imponere og forføre av den trolske stemningen som oppstår når den mektige musikken spilles ut i slottsruiner omgitt av kveldsmørke.
– Selvsagt har jeg tenkt at det hadde vært veldig moro å selv være med. Når jeg nå debuterer – og det i en av hovedrollene – er jeg både stolt og glad. For i den fasen jeg nå er i ferd med å entre av mitt liv som tenor, er dette en viktig rolle å ha på cv’en, fastslår Støa.
Kriger og førsteelsker
Å påstå at det finnes mange likheter mellom tenoren fra Verdal og livet til Nils Lykke for nesten 500 år siden, er å trekke det langt. Der Lykke giftet seg med den ene og la sin elsk på den andre av to søstre fra Austrått, er Støa single. Der Lykke var adelsmannen, riksråden og lensherren som utfordret og utnyttet makten, er verdalingen med den barytonale tenorstemmen en fredens mann.
Det ligger uansett en likhet i personligheten som går på temperament og følelser.
– Jeg er på mange måten en pasjonens mann og ser fram til å tolke Nils Lykke på mitt vis. Det å gå inn i annen manns liv fra en helt annen tidsalder på denne måten, er kjempespennende og skaper rom og muligheter. Det er ikke rart at jeg gleder meg, blunker Støa lurt.
Beste noensinne?
Han har fått med seg uttalelsene fra regissør Ronald Rørvik om at det aldri før har på Steinvikholmen har vært et så bra solistlag av gjennomgående høy kvalitet, og setter selvsagt stor pris på det.
– Nå handler vurderingene kanskje mer om den helhetlige kvaliteten med soliststemmer som «matcher» hverandre, enn stemmene hver for seg. Det er uansett artig å få høre noe sånt. Kanskje kan også dette bidra til en spennende framtid, sier årets Nils Lykke på Steinvikholmen.
Sikter mot operaen
Kjetil Støa legger ikke skjul på at han er spent på det som skal skje etter at de to årene ved Operahøgskolen i Stockholm er historie. Han er allerede klar for en operaturné i regi Rikskonsertene på nyåret og en del andre baller i lufta som venter på å bli tatt ned.
– Mitt store karrieremessige mål i dag er uten tvil å få en solistrolle ved Den Norske Opera. Et mål som kan vurderes både som vanskelig og realistisk. Det kommer like mye an på hvem som regisserer og hvilke andre «stemmer» som fyller de andre rollene, som egen dyktighet. Det er uansett det siste som må ligge i bånn. En må være god nok, sier Støa.
