Noen vil hevde at regissør Arnulf Haga har en subjektiv innfallsvinkel når han en dag før premieren skal gi sin karakteristikk av Pe-Torsa. Men de mange som har sett fortellingen om livet i Oppgården tidlig på 1950-tallet ført i pennen av Kjell (Pe-Torsa) Kvetangen, vil nok gi Haga mye rett. Det er få teaterstykker som har slik pågang etter billetter og som setter nye besøksrekorder hvert år. Den velkjente teatermannen er full av lovord om stykkets innhold, og ikke minst personkarakterer.
Kvalitet
– Den stadig stigende interessen for det som skjer her i Kvelia en gang i året handler rett og slett om kvalitet – ikke bare humor. Man blir glad i personene og man er samtidig nysgjerrig på hva som vil skje neste år. Lierne hadde vært så mye fattigere uten Pe-Torsa – og Bjønnlabben. Det er et privilegium å få være med på dette, sier Haga til Trønder-Avisa.
Han roser også Pe-Torsa som et skoleeksempel på kombinasjonen museal virksomhet og teater. Rammen rundt stykket er det fredede gårdstunet Oppgården fra 1850-årene. Et smykke av en teaterkulisse.
– Her har kvelidalingene prestert å kombinere kultur og næringsutvikling, verdiskaping, bolyst og samfunnsbygging, sier regissøren.
Dobbel bunn
Han oppfordrer derfor alle stortingskandidater med ambisjoner om en plass på Tinget og å komme til Kvelia og se det som bygdefolket har fått til.
– Så kan de i etterkant skryte av at de har vært og sett Pe-Torsa og blitt inspirert, sier Haga.
Om teksten i Pe-Torsa sier han følgende:
– Den lodder dypt og har ofte dobbel bunn. Når det henges opp julenek i Kvelia settes det samtidig opp et fugleskremsel, illustrerer Arnulf Haga.
Han er regissør på andre året, og det er forfatteren svært takknemlig for.
– Han drar fram ting vi andre ikke ser, holder oss i tømmene og har lært oss veldig mye. Hagas tiltredelse har gjort skrivingen enklere for meg. Han gir meg indirekte ideer til neste år og jeg håper han fortsetter som regissør, sier Kjell Kvetangen.
