Fuglearter truet av klimaendringer

Klimaendringene holder på å ta knekken på både fjellrypa og snøugla i de nye nasjonalparkene i Nord-Trøndelag.
GYLNE DRØMMER: Forfatterne og fotografene Steinar Johansen (t.v.) Tormod Aune, Kjartan Trana kunne endelig dele sine naturopplevelser med oppdragsgivere og rådgivere Vigdis Hjulstad Belbo, Johan Solheim og Bente Estil. Foto: Johan Arnt Nesgård

Naturfotograf Kjartan Trana kom med denne malurten i festbegeret under lanseringen av praktboka om nasjonalparken tirsdag.

– Jeg tror fjellrypa kommer til å havne på rødlista om noen år, sa Trana. Rødlista er lista over truede arter. I løpet av få år har naturfotografen registrert hvordan fjellrypa blir mer og mer sjelden i snaufjellet, trolig på grunn av klimaendringer og miljøgifter. Like utsatt er snøugla, som nesten er blitt borte i Norge, fordi milde vintre har ført til mindre lemen. Regn oversvømmer lementunnelene, lemenet drukner og nye lemenkull uteblir. Dermed blir det for lite mat for snøugla.

Den finnes i nasjonalparkene, men Kjartan Trana dro like så godt til Canada for å ta bilde av snøugla, for å slippe å stresse de få snøuglene som er igjen.

Arnodd Lillemark i Nordli fjellstyre uttrykker stor bekymring dersom fjellrypa blir fredet.

– Det vil få store næringsmessige konsekvenser, sier han.

Begeistring

Advarselen la for øvrig ingen merkbar demper på begeistringen for boka om Blåfjella- Skjækerfjella og Lierne nasjonalparker etter hvert som både oppdragsgivere, bidragsytere og medlemmene av nasjonalparkrådet bladde seg gjennom morgenstemning ved Kjerdelsvatnet og fjellreven som speider forsiktig rundt.

Fylkesråd Johannes Sandstad sa at boka kommer til å gjøre nasjonalparken til en enda større ressurs, og at den vil bidra til å dempe konfliktene rundt vernet.

Leder i styringsgruppa, Vigdis Hjulstad Belbo, hadde tro på at boka også vil få lokalbefolkningen til å se på nasjonalparkområdene med nye øyne, til å bli enda mer stolt av fjellene.

Øyeblikket

De entusiastiske fotografene og forfatterne tok publikum med på sin tur gjennom nasjonalparkene, der de kunne vente tre timer eller fem timer, ja opp til fjorten dager på det rette øyeblikket. For det handler ikke om linser, men om å være på rett plass til rett tid.

Men for noen øyeblikk!

– Det er en lykke å finne lyset, å være der da, samstemte Steinar Johansen og Kjartan Trana. De delte sine lykkeligste øyeblikk, som da skyet forsvant på Hestkjølen og da de fant verdens fineste utedass i Almdalen.

Nasjonalparkpolitikk

Fylkesmann Inge Ryan var også utfordret til å legge fram sin mening om boka.

– Makan til Nord-Trøndelagsreklame skal du lete lenge etter, sa han, og lanserte umiddelbart boka som velegnet i o-fagundervisningen, noe enhver elev i Nord-Trøndelag burde få med seg.

Han slo fast at nasjonalparker etter hvert har fått en mye mer positiv klang, så positiv at kommuner nå tar initiativ fordi de ønsker nasjonalpark. Fylkesmannen sa at han håper prøveordningen med lokal forvaltning av nasjonalparkene blir permanent.

Flere uttrykte ønske om at nasjonalparkboka skal friste flere ut i fjellet. Dilemmaet er om dette vil true naturverdiene og Steinar Johansen tok til orde for en kontroll med ferdsel i nasjonalparken.

Ulikt syn

Rovdyrkonflikten har fått svært liten plass i boka. Forfatterne medgir at de har noe ulikt syn på rovdyr og vern. Kjartan Trana vil gjerne ha ulv, mens Steinar Johansen ikke er begeistret for det.

Tormod Aune sier at de har prøvd å gå bak konfliktene, uten å ta stilling.

Diskuter denne saken

Innsendt av arne hjelmtvedt, 02.12.2009 10:30:04

Gjennom et langt liv, har også jeg sett at vi har fått en viss forandring i klimaet. Jeg er født og oppvokst på innlandet (Lillehammer). Må også innrømme at jeg begynte å merke forandringene på begynnelsen av 70 tallet.

Når sant skal sies, er vel ikke alt helt svart / hvit. Vi har faktisk hatt vintere av godt gammelt meke innemellom. Like sant er det vel også at vi har hatt svingninger tidligere. Jeg har opplevd folk som har hevdet at vi var på veg mot en ny istid. Det rare er, at vi behøver ikke å gå altfor langt tilbake for å finne slike uttalelser!

At det er svingninger i rypebestanden, er vel heller ikke noe nytt ? Det er heller ingen nyhet at det er svingninger i smågnagerbestanden.

Jeg skal imidlertid innrømme at jeg ble skuffet under årets rypejakt. Det var lite å se til både lirype og fjellrype. Det skal også nevnes at smågnagerne også var fraværende. Det var imidlertid mindre rovfugl enn hva som var tilfelle under fjorårets jakt (heller ikke noe stort rypeår).

Høsten 2007 derimot, var etter min mening et meget godt rypeår. Jeg snakker her om både fjellrype og lirype. Jeg opplevde mange og store kull med lirype. Likeledes opplevde jeg flere store "flak" med fjellrype. Det var spennende, morsomt og gledlig å være på rypejakt i vår praktfulle natur i og i nærheten av Jotunheimen!

Denne høsten florerte det også med smågnagere. Musa løp opptil flere ganger både over og rett forran skotuppa mine under mine vandringer i rypefjellet. Lemmen var det imidlertid færre av, men jeg registrerte da noen.

Jeg kan også nevne at jeg hadde med kona på noen av disse turene. Etter en haug med oppløft av flotte store kull med liryper, utalte hun at dette var noe av det flotteste av naturopplevelser hun hadde opplevd!

Utpå seinhøsten opplevde jeg at det skjedde et "krakk" i smågnagerbestanden. Året etter,... så jeg at det hadde blitt en oppblomstring av både rovfugl og rev. Spesielt så jeg svært mye falk.

Under høstens jakt så jeg at rovdyrbestanden var gått kraftig tilbake,..-i likhet med rypebestanden.

Er imidlertid litt optimist også. Jeg er blitt meddelt av noen kjente, som ikke jaktet langt unna der hvor jeg jaktet. Disse hadde "vasset" i ryper i to hele dager litt seint ute i jakta!??

Ser med behersket opptimisme mot neste rypehøst. Blir ikke sur om det blir litt flere restiksjoner enn det var i år.

Innsendt av armo, 24.11.2009 17:28:25

Den som har sett en god fuglehund i aksjon vet hva som er en av rypas største fiende.

Innsendt av AI, 05.11.2009 09:35:51

Det er gjort flere internasjonale undersøkelser som bekrefter Kjartan Tranas påstand. Dette er ikke tatt ut av luften. Klimasituasjonen ER og er ikke bare et påfunn for å forklare en endring. Politikere med et opplest og vedtatt verdensbilde, vil i årene som kommer være nødt til å tenke annerledes. Forvaltningspolitikken vil kreve mye mer av det offentlige. Fjellrype er en art som får endrede betingelser og i likhet med andre arter, sårbar for forandringer. Som eksempel kan nevnes at bestanden av løvsanger (norges vanligste fugleart) har stupt de siste årene. Årsaken er uten tvil klimasituasjonen. Det som skjer nå er en komplisert og vanskelig situasjon for både forskerne og dyrene. Konsekvensene kan merkes over kortere tid enn forventet for enkelte arter mens for andre igjen kan den utebli helt. Det som er absolutt sikkert er at man må heve seg fra synsing nivået og opp til forskernivå og respektere vurderingene som legges til grunn uavhengig av politisk ståsted.

Innsendt av KT, 04.11.2009 14:36:47

Det blir alltid litt forenklet journalistikk når man prøver å skrive om naturen i en kort avisartikkel. Det er en selvfølge at alt henger sammen med alt der ute i fjellet. Det handler om jakt, det handler om forstyrrelse, det handler om rovdyr, det handler om miljøgifter og det handler om klimaendringer - når det handler om fjellrypebestanden.

Det mange ikke er klar over er at lemenet er en veldig viktig nøkkel i det som skjer der ute i den svært sårbare fjellnaturen. De fleste forskere jeg har snakket med de siste årene er enig i det. Og ny forskning viser at nøkkelarten, lemmen, er veldig utsatt på grunn av et mer ustabilt vinterklima.

En eneste mild dag med pøsregn i 1000 meters høyde, vinterstid, er nok til å ta knekken på mye av en kommende bestand. Legg merke til om vi har noen slike dager den kommende vinteren. Vi hadde to døgn med klaskende regn over 1000 meter i januar i fjor!

I de senere årene, siden 1987, har vi registrert en mer ustabil værtype i Trøndelag, spør gamle fjellfolk. Men verre er det enda lengre sør, og opp langs kysten i Nord-Norge. Det har skjedd noe. Og de store svingningene i smågnagerbestanden uteblir, det samme gjelder de store rypeårene. Det er motoren i det hele som er i ferd med å få en knekk på grunn av endringer i klimaet.

(På lang sikt er det kanskje ikke farlig, det har skjedd i naturen mange ganger før. På kort sikt får det konsekvenser for oss som er glad i denne naturen. Og det ser dessverre ut til at de raske endringene vil utrydde mange arter.)

Når du så ser at smårovdyrene, inkludert ravn, kråke og rev, i mangel på lemen må over blant annet på fjellrypa, er det klart at det virker inn. I neste runde går så rovdyrbestandene ned, for det er selvfølgelig tilgang på byttedyra som driver disse opp og ned. Vi får mindre svigninger, dårligere kronår. Til slutt har vi bare mindre av alt liv i fjellet.

Når motoren på denne måten har sluknet, har vi et problem. Ja, smårovdyr må ha mat og jegerne vil ha bytte. Et økende antall jegere oppsøker fjellet, og stadig flere har de siste årene gått etter fjellrypa. Alt henger sammen med alt, og det er ennå helt sikkert mye vi ikke ser og forstår.

Vi blir små når vi står ovenfor denne mektige naturen. Et system som har et eget liv, et spindelvev som vi ikke har vevd. Men der vi bare er en bit av en trå, og der det får så utrolige konsekvenser når vi rører ved de andre tråene.

(Det siste var noen gamle indianerord:-)

Innsendt av arne hjelmtvedt, 02.12.2009 18:37:04

Ja, ja,..-for meg er det lett å bli engasjert når "fjellets fugl" står på tapetet. Både li- og fjellrype har mange fiender. Selvsagt er rovfuglene samt røyskatt og mår noen skumle predatorer for våre kjære hønsefugler.

Ellers tror jeg reven gjafser i seg sin del av fatet. Om ikke det er nok, er jo kråka kjent for å være en "luring". Da jeg ser store horder av kråke som innvandrer fjellheimen, blir jeg litt lei meg. Her har pelsdyrnæringen og vi hytteeiere en del vi kan gjøre. Pelsdyrnæringen bør være pålagt å sette opp kråkefeller.

Alle hytteeiere bør være pinlig nøaktig at de ikke legger søppel lett tilgjenglig for disse ådselsfuglene. Kråke og skjære har en tendens til å følge etter oss mennesker,..-og det er en grunn for det !

Vi har mange steder hvor vi kan feie for vår egen dør. Dette er bare et par ting.

Hvis vi fortsatt ønsker disse prektige fuglene i vår fantastiske fauna,..bør vi kanskje et sted begynne??

Innsendt av Kronblom, 04.11.2009 08:04:54

Tenk at folk kan bli så naive at man beskylder klimaendringen som årsak til at fjellrypa er på tilbakegang. Min overbevisning er at den rypa som blir med ned fra fjellet i en ryggsekk legge ikke egg, og da blir det feil å skylde på andre årsaker.

Innsendt av Audun MB, 04.11.2009 08:03:42

Arnodd Lillemark i Nordli fjellstyre er nevnt i denne artikkelen hvor han uttrykker stor bekymring dersom fjellrypa blir fredet da "Det vil få store næringsmessige konsekvenser".

Jeg har vanskelig for å forstå hvordan noen ikke kan skjønne at grunnen til fredningen er at bestanden ikke tåler ytterligere jakt press enn fra naturens side. Hvis man fortsetter som før så vil jo rypa bukke under og da er det definitivt ingen som kommer til å kjøpe jaktkort for småvilt. Resterende småvilt vil jo også få et betydelig høyere naturlig jaktpress da predatorer vil gå for andre byttedyr når rypa er borte.

Hvis fredningen har effekt og vi er heldige med noen vintre på rad så vi får gode lemmen år så vil det jo etterhvert bli mulig å jakte på rype igjen. Det er ikke så at en art blir permanent rødlistet, spesielt ikke en art som har så stor kulturell betydning innen jakt.

Det er ellers svært gledelig å se at denne boken blir utgitt og fylkesmannens reaksjon til den, det er noen utrolige naturfotografer som har lagt ned så utrolig mye av seg selv og sin tid for å dele naturen med oss. gjennom dette Tusen takk!

Skriv din kommentar

Tittel*

Maks 600 tegn

Kommentar

Fornavn *

Etternavn *

e-post *

Kallenavn (valgfritt)

Trønder-Avisa ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og eventuelt fjerne innlegg. Klikk her for å lese alle reglene for debatten.

Tips oss

Klikk her

Din mening Del på Facebook Abonner på Trønder-Avisa PDF-avisa Bookmark Del på flere steder

På forsiden nå

Andreas flyr høyt mot Baku

Det har blitt en vane med en nordtrønder på scenen under den norske finalen av Melodi Grand Prix. I år handler det om Andreas Dahle Aagård.

Les mer

Tettli Rennemo vant sprintrenn

Kristian Tettli Rennemo vant i går sprintrennet i Skandinavisk cup i Latvia.

Les mer

Endret tilstand for hardt skadd kvinne

En kvinne og to menn ligger alvorlig skadd på St. Olavs Hospital etter en fallulykke på industriområdet til Kværner Verdal. Kvinnens tilstand er meget alvorlig, men er endret fra ustabil til stabil.

Én av de skadde er fra Nord-Trøndelag

Røykutvikling i bolig

Politi og brannvesen fikk melding om røykutvikling i en leilighet på Nordsia i Steinkjer.

- Matlaging var årsaken

Flere ønsker færre kommuner

Et klart flertall ønsker færre kommuner i Norge. Men de vil ikke ha noen endring der de selv bor.

Les mer