Kronikk:

Trønderske asylbarn på rømmen

Under broene i Paris bor det mange ungdommer som snakker trøndersk. Felles for dem alle er at de er unge og at de er fra Afgahnistan, skriver kronikøren.

Forsvinner: Under broene i Paris bor det mange ungdommer som snakker trøndersk. Felles for dem alle er at de er unge og at de er fra Afghanistan. Så langt i år har 13 enslige mindreårige asylsøkere forsvunnet fra nordtrønderske asylmottak, skriver fylkeslederen i Nord-Trøndelag Røde Kors. Foto: ScanstockphotoFoto: Scanstockphoto / Michael Abid

Under broene i Paris bor det mange ungdommer som snakker trøndersk.

Foto: Røde Kors

Meninger

Under broene i Paris bor det mange ungdommer som snakker trøndersk. Felles for dem alle er at de er unge og at de er fra Afghanistan. På mottak i Nord-Trøndelag sitter det enslige mindreårige uten fremtidshåp. Som Røde Kors-frivillige møter vi dypt fortvilte unge mennesker og en følelse av håpløshet.

Så langt i år har hele 143 enslige mindreårige asylsøkere forsvunnet fra norske asylmottak. 32 av disse var fra Midt-Norge og 13 fra Nord-Trøndelag (Adresseavisen 31.5). Mange har rømt fra mottak i Nord-Trøndelag fordi de er redde for at norske myndigheter skal deportere dem på 18-årsdagen.

Flere og flere mindreårige asylsøkere får nå kun midlertidige opphold i Norge. Det betyr at de får bli fram til de fyller 18 år for så å bli sendt ut. Et klart flertall av disse er fra Afghanistan. En fransk dommer stoppet i april i år en tvangsretur til Norge fordi han vurderte det slik at Norge ville returnere ungdommen til Afghanistan hvor han, ifølge. dommeren, ville være i livsfare (Aftenposten 24.5).

Det er grunn til å stille spørsmål ved om Afghanske myndigheter kan beskytte sin egen befolkning når vi alle kan lese om stadige terrorangrep rundt om i landet, ikke bare i Kabul.

Man vet lite om hvordan det går med dem som har forsvunnet fra mottakene og nå befinner seg på ulike steder i Europa. Som frivillige er vi i kontakt med dem og mottar hjerteskjærende meldinger og telefonsamtaler. Det vi med stor sikkerhet vet er at de befinner seg i en sårbar situasjon og lett kan bli ofre for utnyttelse, menneskehandel eller kriminelle nettverk. Forsvinningene er et resultat av norske myndigheters innstramminger som rammer unge Afghanere, og et resultat som norske myndigheter bør ta innover seg.

Hva skjer med dem som forsvinner?

Vi vet vel egentlig lite om det fordi det gjøres lite for å finne ut av det. Noen går nok under jorda i Norge, noen hankes inn i kriminelle nettverk, andre blir ofre for menneskehandel og atter noen driver mellom forskjellige land. Spissformulert kan man vel også påstå at det foregår en radikalisering i statlig regi.

FNs barnekonvensjon har som utgangspunkt at alle barn har individuelle rettigheter. Enslige mindreårige asylsøkere er barn og skal behandles på samme måte som andre barn når de først er kommet hit. Som Røde Kors-frivillige er det vanskelig å være vitne til fortvilelsen vi nå ser uten å melde fra og stille spørsmål.

Er det slik at Afghanske ungdommer som nå rammes av innstramminger får innfridd sine rettigheter på lik linje med andre barn eller er de blitt ofre i en politisk kamp om hvem som fører den mest restriktive innvandringspolitikken?

Generalsekretæren i Flyktninghjelpen, Jan Egeland, stilte følgende spørsmål da han fikk Biskop Arne Fjellbus kirke- og samfunnspris i forrige uke: «Hvordan klarer vår tid å leve opp til nestekjærlighets- og solidaritetsidealene tuftet på de kristne og humanistiske idealene som vårt samfunn er bygd på». Det er god grunn til å stille spørsmålet i denne sammenhengen.

– Einar Johan Jakobsen,
Distriktsleder i Nord-Trøndelag Røde Kors