Det er derfor på høy tid å fokusere enda sterkere på positive faktorer i arbeidslivet. Nøkkelen til forståelsen av hvordan vi skaper et godt arbeidsliv ligger hos de utallige lønnstakerne som holder seg friske – år etter år.
Langtidsfriske er et relativt nytt begrep innen arbeidsmiljøforskningen som har fått stor oppmerksomhet både i forskningskretser og i det praktiske sykefraværsarbeidet. I mange år har fokuset vært på sykdom, skader og risiko. Ut fra denne tilnærmingen har en søkt etter strategier for å få ned sykefraværet og uførhet gjennom å fjerne feil og mangler. Situasjonen er i dag likevel slik at det er økende sykefravær og stadig flere på uføretrygd. I dag er det slik at nær 340.000 mennesker går på uføretrygd i Norge. Det er dobbelt så mange som ved årtusenskiftet. Utbetalingene beløper seg til 44 milliarder kroner i året.
Med et sykefravær på 5 prosent er det faktisk 95 prosent som er friske! Og mange av dem kommer på jobben dag etter dag. En langtidsfrisk medarbeider slik det blir definert av den svenske arbeidslivsforskeren Johnny Johnsson er en medarbeider som har vært ansatt i minst tre år og ikke har hatt et eneste sykefravær de siste to årene. Vi tror det er viktig å lære av de positive faktorer ved arbeidsmiljøet som gjør at flere av oss holder oss langtidsfriske.
I krevende arbeidsmiljø, med mange negative faktorer ser vi at sykefravær og redusert arbeidshelse smitter, men forskning viser oss at god helse også kan være smittsomt. I et stimulerende arbeidsmiljø, der arbeidskolleger har det bra og trives, så øker sjansen for at jeg også har det bra. Og når andelen av langtidsfriske øker, inntreffer ofte en markant økning i kreativitet og produktivitet.
Det er i hovedsak fire friskfaktorer som fremmer helse og effektivitet. Og dette er faktorer som det er mulig å arbeide med og satse på. I korthet dreier det seg om støttende ledelse, tydelige mål, et kreativt miljø og åpenhet.
Langtidsfrisk ledelse handler om å gi mennesker gode forutsetninger for å gjøre en god jobb. Det betinger en god dialog mellom leder og ansatt som bidrar til både støtte og utfordring. Det er viktig å få muligheter og ressurser til å gjennomføre jobben slik at du er fornøyd med både jobben og arbeidstempoet. Gjennom medvirkning og delegering utvikler ledere sine medarbeidere og avgjørelser kan bli tatt på det nivået de hører hjemme. Der detaljene er kjent og kompetansen er størst. Kort sagt: de fleste mennesker liker å føle at de er involvert i det som foregår rundt dem. Det gir en følelse av personlig deltakelse og kontroll over egen arbeidshverdag. Vi vet at medvirkning og eierskap bidrar til engasjement.
Bevisst organisasjon med tydelige mål er også noe som preger et miljø som skaper mange langtidsfriske. Da handler det om mål både for arbeidsmiljø og kvalitet. Mål er viktig i all type arbeid, mål gir retning, motivasjon og grunnlag for evaluering og tilbakemelding. Men mål må diskuteres og kommuniseres til alle i organisasjonen dersom de skal virke styrende. Det må jobbes aktivt for å få fram felles bilder på hva målet er, og hva ønsket fremtid betyr. Mål som den enkelte kan identifisere seg med, skaper mening og sammenheng i det man gjør i forhold til resten av virksomheten.
Det kreative miljøet må stemme. Det krever en dyrking og aksept av mangfold på arbeidsplassen. Det må være høyt under taket, og det må være lov til å gjøre feil. En arbeidstaker skal også kjenne at «jeg er verdifull for den jeg er, og ikke bare for det jeg gjør».
Nyskapning fordrer også en viss struktur. Når rammene er satt er det viktig at ansatte selv får løse problemene, finne løsninger og være oppfinnsomme. De kreative kreftene i en organisasjon må identifiseres, dyrkes fram og beskyttes. De trenger ofte lederens moralske støtte.
Åpenhet i arbeidsmiljøet er et siste viktig forhold. Åpenhet kjennetegnes ved at det er høyt under taket, at man kan si hva en mener. Det betyr også at man evner å kommunisere om det som er vanskelig, uten å skape motstand. Konflikter blir løst på et tidlig stadium, og vi evner å ta ut læring. Både kreativitet og åpenhet betinger trygghet.
For å bruke et godt trøndersk ord så må vi estimere hverandre. Å bli estimert betyr å bli sett, å bli verdsatt, å bli akseptert og satt pris på. Det er mye energi i å få oppmerksomhet fra leder og kollega for det arbeidet vi gjør.
Spørsmålet er om vi tar ut potensialet i vår virksomhet. Det potensialet som ligger i friske, energiske og målrettede arbeidstakere. I stedet for den endeløse og ensidige debatten om negative faktorer som årsak til sykefravær så må vi si at det er god butikk å skape flere langtidsfriske medarbeidere. Støttende ledelse, kreativitet og åpenhet og ikke minst tydelige mål, er det som preger helsefremmende organisasjoner. Og vi vet at helse, effektivitet og lønnsomhet er hverandres forutsetninger.
