Ekstreme

De sterkt statskontrollerte mediene i Nord-Korea truer med å angripe Sør-Korea militært. Dermed er en høyst absurd situasjon i ferd med å avtegne seg: Nord-Korea senket et sørkoreansk skip, med den følge at over 40 mennesker mistet livet. Myndighetene i Seoul gjorde i utgangspunktet sitt ytterste for å dempe stemningen, og ba om internasjonal granskning – for å sikre seg mot en overilt reaksjon fra nord. Nå foreligger resultatet av granskning, og den etterlater dessverre ikke rom for tvil: Fartøyet ble senket ved et militært angrep. Eneste mulige angriper er Nord-Korea. Som en reaksjon på granskningen, truer nå regimet i nord med å angripe landet i sør.

Det nordkoreanske reaksjonsmønsteret viser at vi har å gjøre med et regime som handler uforutsigbart og aggressivt. Det er derfor ikke uten grunn at Russland ber begge parter besinne seg. Nord-Korea har atomvåpen, og det er åpen frykt for at landet kan komme til å bryte barrieren som har vært ubrutt siden andre verdenskrig, ved å sende en atomstridsladning i retning de tett befolkede områdene rett sør for grensen.

USAs president Barack Obama har satt de amerikanske styrkene i Sør-Korea i beredskap og gitt klare signaler om at landet vil stå solidarisk med sin allierte dersom det virkelig skulle komme et angrep. Det er et viktig signal, men viktigere er det at de som kan ha innflytelse i nord – i praksis regjeringen i Beijing – får roet verdens eneste gjenværende uansvarlige kommuniststat. Hvis ikke, kan Sørøst-Asia bli rammet av en katastrofe av uante konsekvenser.

Må kjøles ned.

Taper

Partiet Rødt taper velgere til så vel SV som Ap, skal vi tro gårsdagens oppslag i Klassekampen – en avis som tidligere ble antatt å stå ytterste venstre svært nær, men som under sjefredaktør Bjørgulv Braanens ledelse har løsrevet seg fra alle gamle partibånd og som i mange spørsmål har beveget seg merkbart i retning et «kritisk sentrum».

Vi føler liten grunn til å beklage at det går dårlig med de gamle marxist-leninister, som i sin tid flørtet like uhemmet med sterkt undertrykkende og antihumanistiske regimer med kommunistisk utgangspunkt, som enkelte høyreekstreme organisasjoner flørtet med fascistisk tankegods på 1930-tallet.

Samlet sett ser vi at den radikale venstresiden er kraftig redusert det siste tiåret, mens den moderate og sentrumsorienterte venstresiden har styrket seg. Om enn mye går galt i politikken, så er i det minste noen utviklingstrekk gledelige. Flere valgforskere tror Rødt sliter med et «gubbestempel». Det er etter hvert tilårskomne radikalere som søker til partiet, mens man sliter tungt med å mobilisere blant unge. Slik blir det gjerne med sekter, hva nå de er politiske eller religiøse. De fenger i øyeblikkets rus – men dør så ut i takt med at de «frelste» eldes. Å si at ytre venstre har havnet på historiens skraphaug, er derfor muligens å ta for hardt i. Det holder å si at bevegelsen er i ferd med å ende på gamlehjem.