Til minne om Ingjald Oppøyen

Ingjald OppøyenFoto: Privat

Minneord

På midten av 70-tallet var vi flere som startet bygging av hus på Vestgård. På nabotomta bygget Ingjald og Elsa. Den gang gjorde vi mye av arbeidet selv. De hadde tidligere satt opp et hus, og hadde dermed mer erfaring enn oss. Vi diskuterte felles utfordringer og problemstillinger, og dette ble starten på et langt og veldig godt nabo- og vennskap.

Minneord for Levanger mannssonglag:


Ingjald var praktisk anlagt og hjelpsom, alltid smilende og i godt humør. Vi var ofte sammen i sosiale lag, mange ganger hjemme hos Ingjald og Elsa. Gjestfriheten var stor, og vi følte oss alltid velkommen. Ingjald var musikalsk. Han var i mange år medlem av Levanger Mannssonglag. Han spilte på mange instrumenter, og det hendte at gitaren eller trekkspillet kom fram, eller at han satte seg ved orgelet når vi var samlet. Sang var en del av vårt felleskap.

Både Elsa og Ingjald har vært flinke til å holde seg i form. Vi «yngre» naboer kunne bli litt beskjemmet når vi fra vår bil så de komme gående opp Brusvebakken på lette ben, gjerne flere ganger i løpet av en dag. De deltok på seniordans i flere år, hvor Ingjald også var leder en periode. De var mye ute, og den meget velstelte hagen var et bevis på dette. Vi naboene hadde også glede av Ingjald sin hjelpsomhet, da han sørget for at både hekkene ble klipt og snøen ryddet.

Med overskudd og raushet deltok Ingjald sammen med Elsa i frivillig arbeid. Mange julekvelder har de vært med og arrangere julemiddag på Levanger Bo- og Aktivitetssenter.

Da Ingjald ble syk ble det naturlig å flytte til en leilighet. Han kom under behandling ved sykehuset i Levanger, men dessverre ga ikke dette det resultatet vi alle hadde håpet på. Det var trist å få budskapet om at Ingjald hadde sovnet inn. Han vil leve videre i de gode minnene vi har. Våre tanker går til Elsa med familie.

Solveig og Arne Knudsen

Minneord