Til minne om Ole Jakob Pedersen

Minneord

Det var med stor sorg vi mottok beskjeden om Ole Jakob Pedersen sin bortgang.

Ole Jakob ble ferdig utdannet sykepleier i 1998, i 2006 fullførte han sin videreutdanning i tverrfaglig psykisk helsearbeid. Ole Jakob startet som ekstravakt ved seksjon allmenpsykiatri i 1998. Han jobbet ved flere seksjoner før han startet ved seksjon spiseforstyrrelser i 2003, og det er her han hadde sin arbeidsplass frem til han gikk bort. Ole Jakob jobbet i hovedsak på natt, men i sin turnus jobbet han også noen ettermiddagsvakter.

Som fagperson var Ole Jakob en som utøvde og viste stor omsorg for de pasientene som var i behandling. Det å jobbe som nattevakt krever at en kan skape en trygg atmosfære for de pasientene som til enhver tid var innlagt. Ole Jakob var god på dette. Det kan være vanskelig og beskrive hvorfor han var så god på dette. Som person hadde Ole Jakob noen egenskaper som gjorde at pasientene følte seg sett, forstått og ivaretatt. I tillegg var han god på å bruke humor i de rette situasjonene, jeg tror de fleste pasientene som har møtt Ole Jakob har ledd sammen med han.

Som en del av jobben hadde han ansvar sammen med kollegaer å ta med pasienter på overnattingsturer. Ole Jakob var opptatt av og gi de ungdommene vi

hadde i behandling opplevelser og erfaringer med det friske liv. Dette var han en ener på. Der vi kollegaer kanskje nølte litt, gikk han foran med pågangsmot, kreativitet og en tilnærming som sa at dette får vi til. Gode eksempler på dette er en tur vi hadde til Letnesvågen på Inderøy der pasientene fikk mulighet til å prøve vannski og andre vannaktiviteter, eller den gangen vi leide et småbruk i Fremverran og Ole Jakob innredet låven til en kinosal. Selvsagt serverte Ole Jakob popcorn og brus til kveldens film. Felles for begge disse turene var at pasientene som var med opplevde mestring og at de opplevde seg som friske ungdommer uten at sykdommen hindret dem. Ved å gi pasientene disse opplevelsene så hadde Ole Jakob oppnådd det han ønsket.

Etter at han gikk over til og gå bare nattevakter så ble han ikke lenger en del av disse turene. Vi har mange ganger snakket om at vi savnet Ole Jakob sitt engasjement, kreativitet og positive innstilling i planleggingen og gjennomføring av disse turene, i tillegg til det å jobbe sammen med han på ettermiddagene i seksjonen.

Som kollega var Ole Jakob alltid en som spurte om hvordan vi andre hadde det, han var god og prate med og det var ikke sjelden at de som skulle gå hjem fra aftenvakt ble sittende og prate med han når han kom på nattevakt. Han var generelt interessert i menneskene rundt seg, og

var en positiv bidragsyter til et godt arbeidsmiljø med sitt gode humør og sosiale tiltak ved arbeidsplassen.

Vi ble også godt kjent med privatpersonen Ole Jakob, familiemannen Ole Jakob. Han snakket ofte om familien sin, og spesielt barna sine. Han var en stolt pappa. Ekstra stolt opplevde vi Ole Jakob da han ble bestefar til Theodor, og at han igjen skulle bli bestefar til Helle, noe som han dessverre ikke fikk oppleve.

Ole Jakob var en person som stilte opp på mye, og stilte opp for oss kollegaer når vi spurte om hjelp. Det var aldri et nei, alltid positiv og hjelpsom. Han var også den som tok initiativ til aktiviteter utenfor jobb: løpeturer, sykkel eller en sosial samling på byen. Vi har ikke bare mistet en god kollega, men også en veldig god venn.

Hvil i fred Ole Jakob

Kollegaer ved Regionalt kompetansesenter for spiseforstyrrelser.