Rådgiver Torgeir Daling i Tine tror det vil komme et sammenbrudd i melkesamdriftene framover, fordi samdrifter ikke får leie melkekvoter.
De første samdriftene ble etablert i slutten av 1960 og først på 70-tallet. I disse samdriftene var alle deltakerne aktive, og det var fullt samarbeid både om melkeproduksjonen og planteproduksjonen. Formålet med etableringene var å bygge opp rasjonelle enheter med muligheter for ordnet arbeidstid, ferie og fritid. I 2002 var antallet samdrifter kommet opp i 873 for hele landet.
Tøyde grensene
– Det er ikke til å underslå at enkelte melkeprodusenter, spesielt på Jæren, prøvde å tøye regelverket med å ta inn ikke-aktive medlemmer i samdriftene. Dette var litt av bakgrunnen for at Sponheim i 2004 fikk gjennomslag for å fjerne aktivitetskravet i samdrift. Uten aktivitetskrav er det heller ikke grunnlag for ekstra driftstilskudd for medlemmene. Dette ble derfor fjernet for nye samdrifter og kraftig nedtrappa for eksisterende samdrifter. Dette er også grunnlaget for at mange samdrifter har følt seg snytt i årene etterpå, sier Daling.
Fra 2004 var det en kraftig utvikling av antall samdrifter. Mange av disse samdriftene er samdrifter uten aktivitetskrav – altså én eller flere aktive deltakere og én eller flere som har arbeid utenfor samdrifta. Samdrift uten aktivitetskrav har vært en enkel måte å skaffe seg større produksjonsgrunnlag på.
– Mange gikk inn i samdrift for å bevare melkekvoten på bruket. Salg av kvote stenger for mulighetene for neste generasjon, sier rådgiveren i Tine.
Tjener lite
– Jeg har aldri jobbet så mye og tjent så lite på oppstarten av gardsdrifta som etter oppstarten av samdriften. Den rødgrønne regjeringen har ikke levert varene og landbruksoppgjørene har vært en skam.
Terje Solbakk (58) i Nærøy gikk fra en godt betalt banksjefjobb til melkeprodusent i 1990. Han betegner seg som en ukuelig optimist. Det var han også i 2005 da han sammen med Arne Gjeseth (67) og Ivar Stein (70) gikk sammen om samdriften Ramstad-Steine som i dag har 400.000 liters kvote og 1.000 dekar dyrket/beiteland.
Senere har John Solbakk kommet til som passiv deltaker. Nå tærer det virkelig på Solbakks optimisme.
– Jeg blir både forbannet og frustrert når jeg ser våre ledende politikere snakke om norsk landbruks viktighet, viktighet for økt matproduksjon i en økende verden. Samtidig gjør de ingenting for å bedre bondens levevilkår. Avstanden mellom krav og tilbud i landbruksforhandlingene er store og det er en skam at vi aksepterer forhandlingsresultatene år etter år, sier Solbakk.
Han er en som ofte møter opp på jordbruksmøter der landbruks- og matminister Lars Peder Brekk er til stede. Og Solbakk benytter hver gang anledningen til å informere ministeren om samdriftenes stemoderlige behandling.
I 2008 oppnådde Ramstad-Steien samdrift en timebetaling på 78 kroner. I 2009 steg dette til 100 kroner og i år har man også budsjettert med det samme.
