Fire av ti nordtrøndere mener man skal fortsette den samme rovdyrpolitikken som i dag – selv om sørsamene mener deres kultur er i ferd med å bukke under.
Malin Sandvik Wilks er stolt av å være sørsame. Hun har lært seg språket og ikke minst har hun lært om reindrift og om sørsamisk kultur og håndverk.
– Jeg gikk ut av videregående skole i år, og har tatt meg et friår for å lære av foreldrene mine om reindrift, sier 19-åringen.
For dårlig livsgrunnlag
Da hun var lita lente fikk hun tradisjonen tro sitt eget reinmerke. Helt fra barna er små får de egne reinkalver og etter hvert voksne dyr. Tanken er at når de blir voksne, skal de ha fått så mange rein at det kan være livsgrunnlaget for egen virksomhet.
Men det er nærmest blitt en umulighet i Nord-Trøndelag i dag.
– Flokken min er så liten at jeg kan ikke leve av den. Rovdyrene tar rein hele tiden – også av mine dyr, sier hun. De blå øynene lyser av fortvilelse og bekymring.
– Hver gang jeg er med foreldrene mine til fjells, finner jeg kadavre. Jeg blir både sint og frustrert over at det skal være slik. Jeg synes det er veldig tungt å oppleve at rovdyrene også tar mine dyr.
Malin er ikke i tvil om konsekvensene.
– Dersom storsamfunnet fortsetter seigpiningen av reindriftsnæringen og den sørsamiske kulturen, går det galt, sier Malin Sandvik Wilks.
– Tvinges bort
Hun er svært bevisst, sin unge alder til tross.
– Jeg opplever det som skjer, ikke bare som et stort tap for meg, men for hele vår kultur.
Å prøve å bevare den sørsamiske kulturen uten en aktiv reindrift, mener Malin vil være kunstig og ødeleggende. Reindriften og den samiske kulturen kan ikke skilles.
– Dersom du ikke kan leve av reindrift på grunn av de store rovdyrtapene, hva gjør du da?
– Jeg vet ikke helt ennå. Kanskje jeg begynner på lærerskolen, sier Malin, som allerede har prøvd seg som lærer på sameskolen i Snåsa.
Samtidig vet hun at hun er ved et avgjørende vegskille i forhold til foreldrenes livsverk, tradisjoner og kultur.
– Jeg føler at vi ikke blir forstått av storsamfunnet. Det virker som om man ikke skjønner alvoret, selv om mange har prøvd i år etter år og fortelle hvordan utviklingen går.
– Hva med det psykiske presset for deg og de unge sørsamene i dag?
– Det er veldig tøft. Det føles som en uendelig kamp. Jeg håper å kunne leve av reindrift, men jeg tviler sterkt på at det er økonomisk mulig. Men skal jeg drive, så håper jeg å slippe å finne kadavre hver gang jeg er på fjellet. For oss unge er dette veldig vanskelig. En kompis av meg som nettopp hadde begynt med reindrift, tok sitt eget liv for ni måneder siden, sier Malin.
Hun blir stille, og ser rett fram med triste, vannfylte øyne. Men tårene kommer ikke.
– Uverdig
Ungdommens situasjon gjør inntrykk på ordfører Vigdis Hjulstad Belbo (Sp). Hun kikker på målingen i Trønder-Avisa
– Jeg synes det er trist. At ikke nordtrønderne verdsetter sørsamisk kultur høyere enn dette, kjennes trasig. Jeg håper at det skyldes at folk ikke har satt seg godt nok inn i situasjonen, sier hun.
– En rekke samer Trønder-Avisa har kontaktet, sier at situasjonen blir verre og verre?
– Jeg tror på samene. Slik er det. Det er fullstendig uakseptabelt. Jeg har nettopp snakket med faren til Malin, Hans Erik Sandvik, som fortalte at det ikke nytter å forebygge rovdyrtap og beskytte reinflokkene med det høye rovdyrantallet vi har i dag. Vi har kommet i en uverdig situasjon. Det er samene som gjennom reindriften skaffer mat til rovdyrene – og så skal de rammes på denne måten, sier Hjulstad Belbo.
Hun har sendt brev til miljøvernminister Erik Solheim (SV) og bedt han om å komme til Snåsa for å møte samene.
– Rovdyrene herjer mer enn noen gang i reinflokkene, og næringen er i en håpløs situasjon, skriver hun i brevet til statsråden.
