Et varmere klima åpner opp for nye muligheter i landbruket. Biodiesel av raps produsert i Nord-Trøndelag er en av dem.
Det er mulig å tenke seg en såpass stor produksjon av oljefrø at det gir grunnlag for biodiesel.
– Det er særlig høstraps som er aktuell å dyrke i Trøndelag fordi avlingspotensialet er langt større enn for vårraps, sier seniorforsker Lars Nesheim ved Bioforsk på Kvithamar.
Klima gir nye vekster
Matjorda i Trøndelag egner seg til produksjon av bioenergivekster til brensel, drivstoff og biogass. I løpet av en trettiårsperiode har Norge fått omtrent fire uker lenger sommer viser ny satellittforskning, noe som fører til at nye vekster kan vurderes på trønderske jorder. Deriblant et stort volum av raps.
– Produksjonen av raps blir nok aldri så stor at det kan bli grunnlag for egen biodieselfabrikk. Dermed må man eventuelt samarbeide med en fabrikk på Østlandet hvis det skal bli økonomisk aktuelt å produsere raps her, sier Nesheim. Han ser biodiesel fra raps som et mulig biprodukt fra produksjon av fôr til drøvtyggere.
Forsøksfelt
Bioforsk på Kvithamar har i forsøk testet rapsproduksjon i trøndersk klima.
– To av årene har gitt gode avlinger med raps som er sådd i august. I 2007 var det en bløt høst og rapsen tålte ikke vinteren, men det er absolutt muligheter for produksjon i Trøndelag, sier Nesheim.
Ifølge forskeren er det også mulig å produsere flere bioenergivekster i fylket.
– Men skal det bli aktuelt å dyrke energivekster i Nord-Trøndelag, må det være lønnsomt for bonden. Det betyr at pris og støtteordninger må være slik at det blir interessant. I tillegg må omfanget være så stort at man kan investere i utstyr til for eksempel høsting. Dessuten må det være et marked. Energivekster som mais og energiskog krever kostbart utstyr som man ikke har på en gård med korn- og grasproduksjon, sier Nesheim.
Tror på energigress
Utenfor Bioforsk på Kvithamar står et demonstrasjonsfelt med energiskog, energigress og flere ulike oljevekster.
– Er det ikke nærmest uaktuelt å satse på andre energikilder enn skogen fordi vi er presset på jordbruksarealer?
– Det vi har her er et demonstrasjonsfelt som viser hva som er mulig og ikke mulig. Det er vel ikke helt uaktuelt å satse på andre energikilder, men i og med at vi tar ut bare halvparten av tilveksten i skogen på landsbasis, er det naturlig å satse mest på å øke bruken av biobrensel fra skogen, sier Nesheim.
Energigress som strandrør har høy brennverdi og kan dyrkes med bruk av samme produksjonsutstyr som gress og grønnfôr. Utenfor lokalene på Kvithamar, mellom piletrær og mais, gror energigresset godt.
Gress til brenning
Ved å la gresset stå til april eller mai, kan man balle gresset uten ekstra tørking. Ballene kan brennes i halmbrenningsanlegg. Slike baller kan supplere eller erstatte baller av halm.
– Fordelen er at det ikke er nødvendig med store areal. Energigress til brensel kan produseres på myrareal som er bæresvake og som ikke passer så godt til intensiv gressproduksjon, sier Nesheim.
Lars Nesheim ser gjerne at det blir kommer flere biogassanlegg i Nord-Trøndelag.
– Dersom det blir bygd en del gårdsbiogassanlegg i fylket i årene fremover, basert på husdyrgjødsel, kan det bli aktuelt å dyrke energivekster, som for eksempel timotei og engsvingel, som kan brukes sammen med husdyrgjødsel for å oppnå en mer optimal produksjon av biogass, sier han.
