En trøndersk poet

5

«Ei ny tid»

Grammofon

album

Askil Holm

Pop

Notiser

CD: Jeg har alltid syntes at det er litt trist at Askil Holms sterke debutplate «Daydream receiver» druknet i journaliststreiken i 2003 og ikke fikk den oppmerksomheten den fortjente. Han ble først et navn folk flest kjente etter braksuksessen med «Hallelujah-kameratene» tre år senere, men da med låter som sa svært lite om ham som artist.

De to påfølgende platene var ujevne, men viste i sine beste øyeblikk at namsosingen har en sterk meloditeft og evne til å skrive gode tekster. Nå debuterer han på norsk, etter å ha – etter eget sigende – «kommet ut av skapet som trønderrocker». Men Askil Holm er noe mer enn en trønderrocker, han er også en historieforteller med et tydelig samfunnsengasjement, og er ikke redd for å sette ord på det som skurrer i vårt tilsynelatende perfekte samfunn – best oppsummert i «Nokko e feil».

Det er mulig det skyldes at vi er omtrent jevnaldrende, men mye av det han skriver treffer undertegnede midt i magen. Med enkle, men poetiske vendinger beskriver han følelsen av å være en liten mann i en stor verden, savnet etter bekymringsløse ungdomsår, usikkerhet rundt fremtiden og den kompliserte kjærligheten. Tekstene er skrevet sammen med – av alle mennesker – Jon Niklas Rønning fra komikerduoen Bye og Rønning. Låtmessig veksler det mellom ballader og mer tradisjonell festmusikk, og det funker selv om ikke alle melodiene fester seg like godt.

«Ingen fest uten skinnvest» er platas eneste virkelig sorgløse festlåt, og er en opplagt konsertvinner, men selv den har et drag av melankoli («vi trudd at lykka skull var evig, der vi blanda ut Campari i samtala om ingenting»). Platas mest rørende øyeblikk er «Så lite, men så stort», der han beskriver en nybakt fars følelse av overveldende ansvar. Det er også få bygder forunt å få en så udelt kjærlighetserklæring som flotte «Vemundvik». Hvis Marit Voldsæter fortsatt skulle være i tvil om hvem Askil Holm egentlig er, er denne plata et bra sted å begynne.