Låvefunn fra Namdalseid blir «het potet» i Bærum

Denne gullfarga Opel´n ble solgt ny i Grong i 1974, sto 15 år på en låve på Namdalseid og har via en svipptur i Verdal nå havnet i Bærum.

Gammel kjærlighet ruster ikke: Bård Risan har nettopp vært i Verdal og hentet et eksemplar av det han kaller for norske hverdagshelter – familiebilene fra 1970-tallet.Foto: Privat

Faksimile fra Trønder-Avisa 23. mars 1972.

Nyheter

– Disse bilene ble godt brukt, og de aller fleste av disse bilene har endt sine dager på bilopphuggeriet. Derfor er det ekstra stas å være med på å holde de få som finnes på vegen, sier Bård Risan.

Han driver Rud Vintage Garage i Bærum, og er et navn mange veteranbil-interesserte i Norge er godt kjent med. Han er lidenskapelig opptatt av vår nære bilhistorie, og har en spesiell forkjærlighet for gamle Opel.

Fant gull i Verdal

Nå har han vært i Verdal og hentet en gullfarga, godt vedlikeholdt XR-registrert 1974-modell Opel Rekord Coupé. En bil som ble «funnet» i en låve på Namdalseid i 2015.

– Da jeg kjøpte den hadde den nettopp blitt rullet ut av låven hvor den hadde stått i 15 år. Jeg byttet batteri, skiftet litt olje og andre livsnødvendige vesker, startet bilen og kjørte den hjem til Verdal. Noen dager senere gikk den gjennom EU-kontrollen med null feil, sier tidligere eier Thomas Riise.

Han forteller videre at bilen ble solgt ny i Grong i 1974 til mannen fra Namdalseid. Etter at han gikk bort på slutten av 1990-tallet ble bilen altså stående i en låve.

– Første eier har nok vært veldig glad i bilen. Alle servicer er fulgt til punkt og prikke, og bilen er både komfortabel å kjøre og ser veldig bra ut, sier Riise.

 

Ingen strøken utstllingsbil

På spørsmål om hvorfor han kontaktet Rud Vintage Garage og Bård Risan da bilen skulle selges videre forklarer han at det føltes både enkelt og riktig.

– Jeg forsøkte å annonsere bilen lokalt først, men bestemte meg for at bilen skulle bort før vinteren og kontaktet Bård for å høre om han var interessert. Og gjett om han var, sier Riise.

Hverken Bård Risan eller tidligere eier Thomas Riise beskriver bilen, som sannsynligvis har rullet over 200.000 kilometer, som en strøken utstillingsbil – men heller som en «het potet».

– Nå har den vært på service hos oss, fått fikset noe småplukk og blitt frisket opp med en skikkelig lakkflikk og polering. Rust finnes nesten ikke, og i alle fall ikke noe av betydning, sier Risan.

Les også:



Vil ikke se bilen igjen

Nå skal bilen skal straks legges ut for salg, og Riise er nærmest litt redd for at den kan komme tilbake til Trøndelag igjen.

– Jeg hadde mine kvaler da jeg valgte å selge bilen, men jeg er i utgangspunktet Alfa-entusiast, og har seks andre veteranbiler å ta meg av. Hvis bilen kommer tilbake til Trøndelag vil jeg ganske sikkert bli både misunnelig og angre fælt på at jeg valgte å selge den.

For Bård Risan er det uvesentlig om bilen blir solgt til Trøndelag eller andre steder i landet.

– Hovedsaken er at den kommer til noen som vet å bruke bilen, og tar vare på den som det klenodiet den faktisk er. Jeg håper nesten ikke det kommer bud fra utlandet på denne bilen, sier Risan og forklarer at prisene på fine retrobiler spesielt har skutt i været i Europa.

– Norge er faktisk ett av de billigste landene for å gjøre seg en god veteranbilhandel, og mange av bilene vi selger blir faktisk eksportert til kontinentet.

 

– Alt handler om følelser

Han selger cirka 40 retrobiler i året og har sin egen forklaring på hvorfor akkurat slike biler har blitt så populære.

– Alt handler om følelser og historier. Nyere biler er bedre i alt, men sjela sitter i minnene.

– For ikke lenge siden hadde jeg en kunde innom lokalet som fant igjen en bil som var helt lik dens hans far kjørte på 70-tallet. Han satt seg rett i baksetet – ikke i førersetet – og ble helt blank i øynene. Alt var riktig, fargen, lukten. Det minnet han om bilturene da han var liten. Jeg tror mye handler om at kjøperne søker mot en gjenstand som har betydd mye for dem en gang i tiden. At de søker mot den følelsen igjen, forklarer Risan.

Kan lukte seg fram

Og han bedyrer at gamle Opel har sin helt egen lukt. Akkurat som både Volvo, Opel, Fiat og alle andre biler har.

– Jeg tror nesten jeg med bind foran øynene kan lukte meg fram til en Opel, smiler Risan.

Da Opel Rekord II ble lansert i Norge i 1972 prøvekjørte Trønder-Avisa bilen. Hele utklippet fra den kjøreturen finner du i et sidevedlegg, men merker oss at journalisten er fornøyd med det han ser:

«Rekord II leveres som Sedan, Coupe og Caravan. Vi går ut fra at få har innvendinger mot den eksteriørmessige utforming av den nye modellen. Opel har alltid ligget sterkt an i så henseende. Siden den første Rekord så dagens lys for omkring 20 år siden, har den endret seg en hel del ganger. Dersom vi ikke har regnet feil, er Rekord II den 7. generasjon i modellrekken. Utseendet til den nye Rekord er kjennetegnet av rettlinjede konturer. Grillen er flankert av firkantede horisontale lykter, med innebygget blinklys. Karosseriets sider er helt glatte. Noe som særpreger den nye modellen, er de meget store vindusflatene. Vognens ytre mål er stort sett de samme som ved den tidligere modellen»


Les også: