Sveaas: – Villig til å gjøre en innsats for å redde Norske Skog

Investor Christen Sveaas sier at han er villig til å gjøre en innsats for å redde konkurstruede Norske Skog. Han er innstilt som ny styreleder i selskapet.

Christen Sveaas (t.v.) og konsernsjef Lars P. S. Sperre (t.h.) før den ekstraordinære generalforsamlingen i Norske Skog.Foto: Cornelius Poppe/NTB scanpix

Nyheter

Sveaas var torsdag på plass på den ekstraordinære generalforsamlingen i Norske Skog, hvor aksjonærene skal ta stilling til et forslag om nytt styre. Han er selv foreslått som styreleder av nominasjonskomiteen.

I det siste har Sveaas kjøpt seg opp i det gjeldstyngede selskapet og er nå største aksjonær.

– Det var en stor aksjepost til salgs, og selv om vi vet at selskapet er på konkursens rand, eller det står tøft til, var vi villig til å gjøre en innsats for å om det var mulig å redde dette selskapet, sier Christen Sveaas til E24.

Opprinnelig skulle aksjonærene bli presentert for en ny redningsplan for selskapet på generalforsamlingen, men dagen før varslet selskapet at planen er utsatt fordi et nytt styre skal tiltre.

Jon-Aksel Torgersen, som er foreslått som styremedlem, vil ikke anslå om det er snakk om uker eller måneder før planen er klar.

– Nei, jeg tror ikke man skal legge noen tidsplaner på det, man har en løpende drift som er tilfredsstillende og god, så jeg tror man har litt armslag, sier han til NTB.

Innstiller Sveaas

Årsaken til den nyeste utsettelsen er at det gamle styret vil gi det nye styret tid til å sette seg inn i saken, skriver selskapet i en børsmelding.

– Styret og ledelsen i Norske Skog har jobbet intenst med å forberede et revidert refinansieringsforslag med støtte fra de pantsikrede obligasjonslångiverne og eierne av kredittfasiliteten. Selv om både selskapet og disse långiverne fortsatt er forpliktet til videre fremdrift, ser vi det som naturlig at det nye styret gis anledning til å gjennomgå refinansieringstransaksjonen før offentliggjøring, sier konsernsjef Lars Sperre i Norske Skog i børsmeldingen.

Nominasjonskomiteen i selskapet la onsdag ettermiddag fram sitt forslag til nytt styre, som skal velges under generalforsamlingen.

Sveaas-selskapet Kistefos har den siste tida kjøpt seg stort opp i Norske Skog og er nå den største enkeltaksjonæren. Sveaas eier nå nær 13 prosent av selskapet, ifølge Dagens Næringsliv.

Nominasjonskomiteen foreslår gjenvalg av Eilif Due som styremedlem, samt tre nye: Ragnhild Marta Wiborg, Jon-Aksel Torgersen og Annette Beate Waknitz Malm Justad.

– Brutal maktkamp

Det gjeldstyngede selskapet har flere ganger utsatt fristene for å komme til enighet i det som fremstår som svært krevende forhandlinger med kreditorene.

Styreleder Henrik August Christensen uttalte til DN i begynnelsen av august at det pågår en brutal maktkamp aksjonærer og kreditorer imellom i Norske Skog, og kalte det «kapitalisme på sitt mest brutale».

Det er fortsatt høyst usikkert om aktørene er villig til å gå langt nok for å redde selskapet fra konkurs.

Selskapet har 2.005 ansatte, hvorav 940 i Norge. Selskapets virksomhet i Norge er nå produksjon av magasinpapir ved Saugbrugs i Halden og avispapirvirksomhet i Skogn.

Selskapets problemer startet med de omfattende oppkjøpene av papirprodusenter i utlandet på slutten av 1990-tallet, kort tid før den globale overproduksjonen av avispapir førte til en generell ubalanse for hele bransjen. Selskapets gjeld er nå oppe i 6,6 milliarder kroner, viste kvartalsresultatet som ble lagt fram onsdag.

Kvartalsresultat

Kvartalsresultatet som ble lagt fram onsdag, viser at Norske Skog hadde en omsetning på 2,85 milliarder kroner, mot 2,89 milliarder i samme kvartal i fjor.

Underskuddet ble 543 millioner kroner før skatt i andre kvartal.

I løpet av kvartalet økte den rentebærende gjelden i selskapet med 200 millioner kroner, til 6,6 milliarder kroner.

Gjeldsforhandlingene mellom aksjonærer og kreditorer i Norske Skog handler til sjuende og sist om eierstrukturen. De største kreditorene har lagt på bordet et forslag som innebærer at de vil eie tre firedeler av selskapet, mens andelen til de øvrige aksjonærene reduseres til 5 prosent.