Kartlegging: Ingunn Damås er rådgiver i Trøndelag Friomsorgskontor. – Vår jobb er å kartlegge personens situasjon på ulike livsområder, være seg bosted, helse, rus, arbeidsforhold, nettverk og så videre. Det bildet vi danner, vil være med å avgjøre hvilken straff den siktede får, forklarer Damås.Foto: Johan Arnt Nesgård

Hva med den som slår?

Så langt i 2017 har politiet i Trøndelag registrert 399 saker om vold i nære relasjoner. I kjølvannet følger ødelagte familier, etterforskning, siktelse, dom og soning – og en veg tilbake til samfunnet både for fornærmede og voldsutøveren.

Bak lukkede dører holder Trøndelag friomsorgskontor, avdeling Steinkjer til. En vennlig dame møter oss i døren, kommer med kaffe mens vi venter. Flere dører går inn til det lille venterommet, alle er stengt. Glassluken i resepsjonen er også stengt.

– Det er personer med komplekse utfordringer som kommer hit. Det kan være rus og psykiatri inne i bildet, og store frustrasjoner. Noen erkjenner at de har gjort noe galt, andre forstår det ikke. Vi som jobber her må ta våre forholdsregler når vi møter personer som er siktet for vold, sier rådgiver Ingunn Damås.

Vi har blitt sluset inn, plassert i et sterilt møterom på bakkeplan.

– Friomsorgskontorets oppgave er først og fremst å gjennomføre straff i samfunnet. En annen av våre oppgaver er å utføre en personundersøkelse i forkant av domstolsbehandling, på anmodning fra påtalemyndigheten. Vi skal kartlegge personens situasjon på ulike livsområder, være seg bosted, helse, rus, arbeidsforhold, nettverk og så videre. Det bildet vi danner, vil kunne være med å avgjøre hvilken straff den siktede får, forklarer Damås.


Personundersøkelsen kompletteres med samtaler både med siktede og med andre potensielle kilder som lege, politi, barnevern, psykiatri. Alt i samråd med den siktede.

– Vår oppgave er å løfte fokuset på enkeltindividet og dens personlige situasjon. Tidligere var straffeutmåling begrenset til et spørsmål om fengselsstraff eller bot ut fra handlingens grovhet. Nå tas det mer hensyn til den enkeltes situasjon, og kompleksiteten i sakene trer tydeligere fram. Dette har gjort at domstolen i dag også har fått mange flere straffealternativer å velge mellom, sier Tore Råen, friomsorgsleder i Trøndelag.

På spørsmål om hva som får enkelte til å bli voldsutøvere i nære relasjoner, svarer duoen at det ikke finnes en fasit her.

– Det kan handle om frustrasjon og avmakt, men også makt og kontroll, sier Damås.

Få kvinner siktes for vold i nære relasjoner.

– I løpet av alle de årene jeg har jobbet her er det få som har vært innom oss. Men her er det nok en del mørketall. Det er mye skam og tabu knyttet til vold, og særlig i saker som handler om vold mot barn, sier Damås.

(Saken fortsetter under bildet)

2:Foto: Johan Arnt Nesgård

 

I forrige uke gikk politiets etterforskningsleder Leif Gundersen ut og sa at mye av den mest alvorlige volden i Trøndelag politidistrikt skjer innenfor hjemmets fire vegger og i nære relasjoner. Ved krisesentret i Verdal er det nesten hele året fullt belegg og de fleste av de sju rommene krisesentret har til sin rådighet er til enhver tid i bruk. I 2016 hadde krisesentret 5,2 brukere hver eneste natt og dermed er kapasiteten delvis sprengt hele året.

Per i dag lever det 100 trøndere med mobile voldsalarmer som er direkte knyttet opp til politiets operasjonssentraler. Når en voldsalarm blir utløst får politiet opplyst nøyaktig posisjon for alarmen og skal umiddelbart rykke ut til stedet. Politiet har ikke oversikt over hvor mange av voldsalarmene som er knyttet til familievold eller partnervold, men erfaringsmessig gjelder dette en svært høy andel.

– Når du blir utsatt for vold i gata kan du i alle fall søke trygghet hjemme. Men vold i nære relasjoner rammer deg der du skal være trygg. Det oppleves meget alvorlig, sier Lise Svendggård som er daglig leder på Krisesentret i Verdal.


Etterforskningsleder Gundersen bedyrer at området er sterkt prioritert hos politiet og peker på at vold i nære relasjoner er trukket fram, som et strategisk satsingsområde for Trøndelag politidistrikt i 2017.

– Hvis man over tid lever i et regime med fysisk og psykisk vold så vil det sette varige spor. Mange vil faktisk bli ødelagte for livet.

Nettopp derfor har politiet jobbet hardt med å styrke kompetansen og skjerpe kravene til etterforskning av familievoldssaker.

– Vi har en helt annen tilnærming av disse sakene i dag enn det vi hadde for bare 10–15 år siden.

Da ble ofte meldinger om såkalt husbråk løst på stedet dersom partene hadde roet seg ned.

– I dag ettergår vi sakene og avhører partene både på stedet og ved å innkalle dem til politistasjonen for å forsøke og komme til bunns i hvordan forholdet mellom partene egentlig er. Dersom paret har barn vil vi også gjennomføre tilrettelagt avhør av barna, sier Gundersen.


Totalt har politiet i Trøndelag registrert 399 anmeldte saker om vold i nære relasjoner i 2017. I kjølvannet bak anmeldelsene ligger det kanskje en ødelagt familie, etterforskning, tiltale, rettssak og til slutt en eventuell dom. Og i den andre enden av dommen skal det både for fornærmede og for voldsutøveren være håp om å manøvrere seg en veg tilbake i samfunnet.

Vold i nære relasjoner favner all vold mellom familiemedlemmer. Det kan være vold mellom nåværende eller tidligere partnere, vold mot barn eller vold mot eldre. Også tvangsekteskap og kjønnslemlestelse regnes som former for vold i nære relasjoner. Altså vold mot de vi egentlig burde bry oss mest om, verne og sørge for at skal ha en trygg tilværelse.

8. mars 2013 ble den første stortingsmeldingen om vold i nære relasjoner lagt fram og 75 millioner kroner ble da satt av til arbeidet som stortingsmeldingen beskriver. Denne stortingsmeldingen ble fulgt opp av en ny handlingsplan som skulle dekke perioden 2014 til 2017. Seks departementer står bak planen som består av 45 ulike tiltak.

Et av disse tiltakene er nettstedet www.dinutveg.no. Her kan både fornærmede og overgriperen finne gode råd om hvor hjelpen kan være å finne. Både fastlegen, familievernet, sinnemestringskurs, ATV (Alternativ til vold), psykisk helsevern, IKST (Institutt for klinisk sexologi og terapi), Stiftelsen Tryggere, Mannstelefonen og Hjelpetelefonen er listet opp som mulige ressurser for å få orden på tilværelsen.


Men hva om det allerede er for sent med preventiv hjelp – skaden har skjedd, og en dom er avsagt? Hvilket støtteapparat står da klar for å ta imot deg og hvordan er vegen tilbake til samfunnet? Finnes det muligheter for «en sjanse til» og finnes det muligheter for at en straffedømt familievoldsutøver kan komme tilbake til familien og fungere i et vanlig familieforhold?

En doktorgradsavhandling om voldsutsatte kvinners møter med straffesakskjeden, skrevet av Yngvil Grøvdal ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, viser at all forskning og erfaring tyder på at straffens individualpreventive virkning er svært begrenset. Avhandlingen slår fast at det er liten grunn til å tro at det å sette en mann som utøver vold i fengsel, vil føre til at han slutter å utøve vold

– Når straffen er ferdigsonet slipper han ut igjen, og om han ikke har fått hjelp til å endre sin atferd, vil han i mange tilfeller fortsette å begå vold, enten mot den samme, eller mot ny partner sa Grøvdal etter at avhandlingen var ferdig i 2013. I tillegg pekte hun på at kvinnene hun intervjuet ikke følte seg tryggere enn før når mennene ble løslatt. Snarere tvert om.


I 2010 viste internasjonal forskning hvor ulike behandlingsformer mot partnervold ble studert og vurdert at en utøver av partnervold vil, med 65 prosent sannsynlighet, fortsette med voldskriminalitet dersom han ikke mottar behandling. Med behandling reduseres sannsynligheten for tilbakefall kun til 60 prosent. Samtidig framholder forskningen at å måle effekten av behandling av voldelige atferd, er langt mer komplekst enn å måle effekt av annen psykoterapeutisk behandling siden det man måler ikke er direkte observerbart.

Det gjør det vanskelig å skille dem som har hatt effekt av behandling fra dem som ikke har hatt det – og på hvilket tidspunkt etter behandlingen skal man ha slått igjen for at det skal regnes som tilbakefall? Hvordan skal man måle effekt av behandling dersom overgriper på tidspunktet ikke lenger har en partner å utøve vold mot? Eller man er i et nytt forhold der de samme konfliktene ikke oppstår?

I Norge er nesten all behandling av voldsutøvere frivillig. Det må være en erkjennelse og vilje til endring som danner grunnlag for behandlingen. Det er ofte de sammensatte bakenforliggende årsaker til handlingen det må tas tak i for å skape endringer i handlingsmønstre og hindre nye lovbrudd.

(Saken fortsetter under bildet)

Lytter: – Vi opplever at den siktede ofte syns det er godt å få snakket om og reflektert rundt hendelsen, sier Tore Råen som er leder i Trøndelag friomsorgskontor i Steinkjer.Foto: Johan Arnt Nesgård

 

Fysisk eller psykisk vold, begge deler kan være like vondt og vanskelig. Begge dele kan påføre offeret store traumer.

– Det er lite tallmateriale å finne på andelen psykisk vold. Det kommer kanskje av at det er langt lettere å bevise fysisk vold, sier friomsorgsleder Råen.

Faren for gjentakelse er også noe friomsorgen må vurdere i sin straffegjennomføring.

– Vurderingen er situasjonsbetinget. Vi har for eksempel siktede som i rus etter en fest har kranglet med sin partner hvor det har endt med vold som en engangshendelse. Vedkommende har sonet samfunnsstraff, fått hjelp med gjeldsordning og ruskontroll. Faktorene reduserer risikoen for gjentakelse. I andre tilfeller, kan vi være svært bekymret for gjentakelsesfaren. Spesielt i tilfeller der siktede ikke innser det gale man har gjort. Erkjennelsen må komme først, sier Damås. Hun forklarer også at de tar egen sikkerhet på alvor når samtaler med voldssiktede skal gjennomføres.

– Vi vurderer også om vi bør være to til stede, sier hun.

Samtalene på friomsorgskontoret skal være lovbruddsrelaterte, noe som ofte kan føre med seg sterke følelser.

– Men vi opplever at den siktede ofte syns det er godt å få snakket om og reflektert rundt hendelsen. Vold i nære relasjoner skjer i alle samfunnslag, understreker Råen.


***

FAKTA:

Antall registrerte familievoldssaker i Trøndelag de fem siste årene:

2012: 532

2013: 549

2014: 527

2016: 473 (pr. 25.10.16)

2017: 399 (pr. 25.10.17)

Tre forklaringsmodeller for partnervold

● Modeller og teorier som ser forklaringer på partnervold i samfunnsmessige, kulturelle faktorer. Denne gruppen domineres av feministisk teori som hevder at samfunnet gjennomsyres av patriarkalske strukturer, der menns vold mot kvinner er en av mange ytringer. Heller enn at partnervold er et avvik fra samfunnsnormen, er menns vold mot kvinner (for å opprettholde dominans) i tråd med et allment patriarkalsk mønster. Behandlinger som bygger på dette, forsøker å gjøre mannen bevisst på sin dominerende holdning og fastlåste kjønnsrolleoppfatninger, og få ham til å streve mot en relasjon basert på likhet og trygghet i stedet for redsel.

● Forklaringer som fokuserer på samspillet partene imellom kalles familie- eller systemteori. Her sees partnervold som et uttrykk for konflikter i en dysfunksjonell familie, og begge parter bidrar til eskalering av konflikter. Følgelig behandles begge parter i parterapi, der målet er å forbedre kommunikasjon og konflikthåndtering.

● Den tredje gruppen ser årsakene til voldelig oppførsel i individets problem og patologi. Den kliniske forståelsen av partnervold hentes fra blant annet psykodynamisk og kognitiv atferdsterapi. Tidlig traumatisering under oppveksten, personlighetsproblematikk og misbruk er eksempler på individuelle faktorer som øker sannsynligheten for partnervold. Behandlingen likner vanlig psykoterapi, men med mer eller mindre spesifikt fokus på voldsproblematikk.

Kilde: Behandlingsforskning- Utøvere av vold mot partner. Oversikt over forskning på feltet, NKVTS 2010.