Presses fra startlån til forbrukslån

Unge etablerere kan bli presset til å ta opp forbrukslån for å kjøpe bolig.

Presset: Mange unge kan få større problemer med å komme seg inn i boligmarkedet. Her et bilde fra Nesset i Levanger.

Fare: – Mange kan bli fristet til å ta opp forbrukslån for å finansiere toppen av boliglånet, mener privatøkonom Endre Jo Reite i Sparebank1 SMN.

Nyheter

Finanstilsynet vil bremse veksten i boligpriser og gjelda til nordmenn. I dag kom de med flere forslag som skal stramme inn lånevilkårene og dermed bremse gjeldsveksten.

Et av resultatetene kan bli at unge etablerere uten mye egenkapital tar opp forbrukslån for å finansiere boligdrømmen sin.

Inntil april i fjor hjalp Husbanken mange unge inn i boligmarkedet gjennom startlånsordningen. Da ble ordningen skjerpet inn, og bare de helt spesielt svake gruppene fikk hjelp fra Husbanken. Når Finanstilsynet nå skjerper kravene til maksimal belåning, kan det føre gjøre at mange velger forbrukslån for å toppfinansiere boligdrømmen.

Omvendt av byene

I storbyene er problemet at mange stanger i taket fordi de ikke klarer å betjene gjelda fordi den er for stor. De har god sikkerhet i boligen sin. På landet er situasjonen omvendt.

– I Nord-Trøndelag er det motsatt. Mange kan betjene langt større gjeld enn de kan ta opp lån i innenfor 85 prosent av boligverdien. Nå blir det full stopp uansett. De burde gitt bankene mulighet til å ha mer fleksibilitet her, sier privatøkonom Endre Jo Reite i Sparebank1 SMN. Han tror forslagene spesielt vil ramme i områder med lav boligverdi.

Fare: – Mange kan bli fristet til å ta opp forbrukslån for å finansiere toppen av boliglånet, mener privatøkonom Endre Jo Reite i Sparebank1 SMN.

 

Reite tror innstrammingen vil føre til massiv vekst av forbrukslån, en lånetype som er dyr og der det ikke finnes noen felles oversikt over hvor mye forbrukeren har lånt.

Forslagene

Et av forslagene er å innføre krav om minst 2,5 prosent årlig avdragsbetaling fra første år for alle nedbetalingslån med belåningsgrad over 65 prosent. Dette tilsvarer avdragskravet for et serielån med 40 års løpetid. Til tross for dagens lave rentenivå har andelen unge som ønsker avdragsfrihet i Nord-Trøndelag økt fra åtte til 18 prosent på fem år, viser tall Trønder-Avisa presenterte lørdag. De unge bruker avdragsfrihet som buffer for å få råd til å pusse opp eller fordi de forventer høyere inntekt om noen år. 

Tiltakene

I dag er renta rekordlav. Likevel tester banken økonomien din når du skal låne penger. Du skal tåle seks prosent rente på lånet, hvis forslaget til Finanstilsynet går gjennom. I dag er stresstesten på fem prosent rente. 

Tilsynet vil beholde maksimal belåningsgrad for nedbetalingslån på 85 prosent av boligens verdi, men denne kan økes dersom det kan stilles betryggende tilleggssikkerhet i annen eiendom.

Videre reduseres maksimal belåningsgrad for rammelån fra 70 prosent til 65 prosent, og uten mulighet for høyere belåningsgrad etter særskilt forsvarlighetsvurdering.

Tilsynet har droppet punktet i retningslinjene der tilsagn om personlig sikkerhet (kausjon/garanti) for deler av lånet sidestilles med sikkerhet i annen eiendom som grunnlag for høyere belåningsgrad enn 85 prosent.

Vil bremse

Hensikten med forslagene er å bremse veksten i boligprisene. Den har vært langt større enn lønnsveksten de senere årene. Tidligere i vår fikk Finanstilsynet oppdraget fra finansminister Siv Jensen (Frp).

Tilsynet opplyser at en innsnevring av skjønnsutøvelsen er det viktigste bidraget til strammere utlånspraksis.

– Til tross for enkelte innvendinger, er Finanstilsynet kommet til at det er mest hensiktsmessig å forskriftsfeste krav til utlånspraksis. En forskriftsfesting er nødvendig for å fjerne eller sterkt begrense bankenes rom for å fravike normene for utlånspraksis, skriver Finanstilsynet i en pressemelding.

Vurderes på nytt

Finanstilsynet påpeker at en forskrift vil gi grunnlag for en strammere tilsynsmessig oppfølging. Da kan bankene blant annet gis pålegg dersom de bryter forskriftsbestemmelsene.

Tilsynet mener samtidig at forskriften kun bør være en midlertidig ordning, og at den bør oppheves, eventuelt justeres når markedsforholdene skulle tilsi det.

Til sjuende og sist er det Finansdepartementet som har lovhjemmel til å fastsette en forskrift som regulerer bankenes utlånspraksis.

Dersom departementet har behov for å vurdere modeller som gir noe mer fleksibilitet enn i Finanstilsynets forslag, mener tilsynet at dette bør begrenses til kravet om belåningsgrad for nedbetalingslån. Tilsynet mener da at bankene eventuelt kan gis mulighet for å yte lån til låntakere med liten egenkapital, men meget god betjeningsevne.