Arkeologene satte lys på bildeberget, og mange kom for å gjøre seg opp sin egen mening om bergkunsten på Bardal.
(Foto: Lars Lilleby Macedo)

Arkeologene satte lys på bildeberget, og mange kom for å gjøre seg opp sin egen mening om bergkunsten på Bardal. Foto: Lars Lilleby Macedo

Linjene i berget er fra noen millimeter til maksimalt et par centimeter djupe, og kommer veldig godt fram i skråstilt nattlys.
(Foto: Lars Lilleby Macedo)

Linjene i berget er fra noen millimeter til maksimalt et par centimeter djupe, og kommer veldig godt fram i skråstilt nattlys. Foto: Lars Lilleby Macedo

Denne tidligere uregistrerte elgen dukket opp da arkeologene lyste opp bergkunsten ved Bardal.
(Foto: Lars Lilleby Macedo)

Denne tidligere uregistrerte elgen dukket opp da arkeologene lyste opp bergkunsten ved Bardal. Foto: Lars Lilleby Macedo

Stemningsfullt med nattlys over bildeberget på Bardal.

Stemningsfullt med nattlys over bildeberget på Bardal.

Over 30 tilskuere ville være med på nattlysningen av helleristningene på Bardal.

Over 30 tilskuere ville være med på nattlysningen av helleristningene på Bardal.

Arkeolog Helle Vangen Stuedal fortalte om hellerstingene.

Arkeolog Helle Vangen Stuedal fortalte om hellerstingene.

Helle Vangen Stuedal oppfordret til å la fantasien lage sine egne tolkninger av bergkunsten på Bardal.

Helle Vangen Stuedal oppfordret til å la fantasien lage sine egne tolkninger av bergkunsten på Bardal.

En av båtene på bildeberget.

En av båtene på bildeberget.

Stemningsfullt med nattlys over bildeberget på Bardal.

Stemningsfullt med nattlys over bildeberget på Bardal.

Stemningsfullt med nattlys over bildeberget på Bardal.

Stemningsfullt med nattlys over bildeberget på Bardal.

1 / 10

Helleristningene på Bardal i historisk nattlys

Tirsdag kveld lyste arkeologene opp i historien på Bardal, og både publikum og arkeologer fikk seg en uventet opplevelse.
Del Lag bokmerke Skriv ut Send på e-post

For første gang ble det store helleristningsfeltet ved Bardal i Sør-Beitstad nattlyst. Det var Egge museum som arrangerte nattlysingen, og godt over 30 personer var med på vandringen til det opplyste berget.

Foredragsholder var arkeolog Helle Vangen Stuedal fra Stjørdal museum Værnes. Hun har i mange år arbeidet med å tolke bildeberget på Bardal, men da nattlyset kom på over feltet tirsdag fikk hun seg en overraskelse.

Ukjent elg

– Oi! Her er det faktisk en ganske stor elg vi ikke har registrert tidligere, utbrøt arkeologen fornøyd og pekte på «direkten» ut elgen til forsamlingen som fulgte interessert med på hennes tolkningsforslag av bildeberget.

– Bergkunsten her er særegen fordi den er så mangfoldig. Først har noen hugget inn rundt 60 ville dyr som elg, reinsdyr, en kval og også mennesker i berget. Denne steinalder-bergkunsten ble laget av folk som hovedsakelig levde som jegere og sankere, fortalte Vangen Stuedal.

– Senere, i bronsealderen, ble berget oppsøkt av mennesker som levde helt annerledes. De lagde blant annet bilder av fotspor, båter og hester. De to bildetradisjonene som møtes på berget har til sammen en utbredelse fra Uralfjella til Marokko.

Tirsdag kveld var det nesten en magisk stemning over de skrått belyste helleristningene.

– Når vårt kunstige skråstilte lys treffer den mørklagte bergflaten, trer linjene tydelig fram. Samtidig hender det at folk som ser nattlyste bergbilder for første gang får en opplevelse av at bergbildene istedenfor å være relieffer som er hugget inn i berget, strutter ut fra fjellet, sier arkeologen.

Kan bli en tradisjon

Takket være etanolbehandling og tildekking i vinterhalvåret de senere årene, er berget nå helt rent for malingen fra 60- og 70-tallet.

– Malingsrestene er mer skjemmende enn forskjønnende, og det fortsatt et alminnelig forbud mot oppmaling. Dette merkes ekstra godt på Bardal, som voksne folk kan huske fra den gang symbolene fra ulike tider var malt i hver sin farge, forteller Vangen.

Nå åpner imidlertid Egge museum og arkeologene opp for at nattlysning på Bardal kan bli en tradisjon.

– En nattlysing er så avgjort en unik anledning for å oppleve dette kulturminnet, og vi gjentar det mer enn gjerne, sier Stuedal Vangen.

Mer å lese

Trønder-Avisa er opptatt av å ha en saklig og åpen debatt på vår nettutgave. Vi kontrollerer alle innlegg før de kommer på trykk på samme måte på nettutgaven som på papirutgaven. Debatten er åpen for publisering fra kl.07.00 (08.00 i helgene) til midnatt, Du kan gjerne sende inn innlegg på andre tidspunkter men de blir ikke publisert før vi har gått gjennom innleggene.

Vi forbeholder oss retten til å fjerne, forkorte eller redigere innlegg som sendes inn. Ditt fulle navn må fremgå av brukernavn, signatur i kommentaren og/eller Facebook-profil.

Vi har valgt å sette opp et sett av regler for debatten på vår nettutgave
  • Bruk fullt navn.
  • Vi godtar ikke rasisme, trusler eller angrep på personer eller grupper.
  • Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å hetse eller trakassere andre debattanter.
  • Banning eller ukvemsord er ikke tillatt.
  • Oppfordringer til ulovlige handlinger blir ikke akseptert.
  • Skriv kort og hold deg til saken. Vi godtar bare norsk, svensk, dansk eller engelsk tekst.
  • Det er ikke tillatt å legge inn lenker i teksten.
  • Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  • Innlegg med falske profiler blir fjernet.
  • Alle innlegg blir kontrollert før de publiseres på t-a.no.
  • Trønder-Avisa har redaktøransvar for alt som publiseres, men du er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
Innlegg som bryter med våre debattregler, vil ikke bli publisert. Vi forbeholder oss retten til å stenge ute debattanter som ikke forholder seg til disse overholder reglene.
comments powered by Disqus
Siste kommenterte artikler

Anbefalt artikkel

{{item['title']}}
Skjul
Vis