Det jobbes for lite, lærerne strekker seg ikke langt nok for hver enkelt elev og i tillegg privatiserer lærerne undervisningen sin. Leder for kirke-, utdanning og forskningskomiteen på Stortinget, Marianne Aasen (Ap), holdt lørdag innlegg på representantskapsmøtet i Nord-Trøndelag Arbeiderparti på Quality Grand Hotell i Steinkjer. Tittel på innlegget var «Arbeiderpartiet som skoleeiere».
Slarver
Mens noe dreide seg om rollen og ansvaret som skoleeier, ble en betydelig del av innlegget brukt til å fortelle om det Aasen mener er udugelige lærere.
– Det er ikke tilfeldig at vi er for svake i matematikk. Skolen er ikke en lærende organisasjon. Det må de bli, sa Aasen og viste til at lærere i stedet for å «slarve på lærerrommet om andre ting» heller kunne bli flinkere til å lære av hverandre.
Aasen viste til en for dårlig tilbakemeldingskultur og at man som lærer i alle år har fått lov til lå være den man er uansett hvordan man fungerer i yrket.
– I dag er det for tilfeldig og ujevnt hvem som gjør det bra, sa Aasen og høstet applaus og heder fra en nærmest fullsatt konferansesal.
Lederen for regjeringspartner SV, Kristin Halvorsen, manet tidligere i år ved et besøk i Nord-Trøndelag politikere, folk flest og pressen til å fremheve alt det positive man får til i norsk skole. Leder for Namsos Ap, Dordi Haugen, mente at bildet som Marianne Aasen tegnet ble for ensidig.
– Det du sier blir kanskje litt kategorisk. Jeg tror bildet er mer nyansert, sa Haugen, og la til at hun var enig i at lærere var eksperter på å bortforklare resultater.
Torbjørn Fagerli fra Stjørdal Ap mente at man i Arbeiderpartiet må tørre å stille krav til lærere og rektorer, mens Elin Aune fra Levanger Ap stilte spørsmål om hvordan man skal greie å luke ut lærere som ikke bør være alene med en klasse.
Provoserer gjerne
– Du tegner et nokså ensidig bilde av at vi i Norge har mange udugelige lærere. Hvorfor?
– Jeg liker å være tydelig og provosere til debatt. Det fins mange flinke lærere. Men det er for ujevnt, og resultatene handler ikke om penger. Hvis en skole i en kommune gjør det bra og en annen veldig dårlig, handler det om mer enn penger, sier Aasen.
– Hva med skoleeiers rolle. Har dere i Ap noen unnlatelsessynder?
– Det er i så fall lenge siden, over ti år siden, at vi ikke stilte krav om en god skole. Men det kan godt være at vi i en periode med reformarbeid var for lite opptatt av det, sier Aasen, supplert av Gerd Janne Kristoffersen.
Fylkesråd for utdanning, Anne Marit Mevassvik, mente at kommunestyrene har en jobb å gjøre når det gjelder å sette skolens innhold på dagsorden, mens fylkesråd for regional utvikling, Ingvild Kjerkol, savnet grep fra eget parti.
– Jeg savner litt fra vårt eget parti også. Heldagsskolen er satt på vent, og det beklager jeg, sa Kjerkol.
