Dommen i Stjør- og Verdal tingrett er knusende overfor kommunen. De har ingen rett til å legge eiendomsskatt på setervollen til Holmen. Årsaken er at setervollen, som ligger to timers marsj fra nærmeste bilvei, kun brukes av gjetere, og ikke som fritidshus.
– Jeg gikk til rettssak fordi våre rettigheter i allmenningen er truet fra mange hold, sier Ingolf Holmen, som selv er advokat.
Han har tatt over farsgården i Verdal. På gården er det storfe og sauedrift. Sauene slippes i fjellet.
– De siste årene har vi vært nødt til å ha gjetere på grunn av rovdyrpresset, sier Holmen.
Selve beløpet er ikke stort, og Holmen har absolutt råd til å betale. Men det er prinsippet som gjorde at han gikk til rettssak.
– Vi vil verne om retten til å ha seter. Den vannes ut hvis setra defineres som fritidsbolig og vi må betale eiendomsskatt, sier han.
Ukjent terreng
Da det ble mulig å innføre eiendomsskatt i hele kommunen i 2007 ble det gjort unntak for driftsbygninger på gårdsbruk. Holmen mener at setervollen hans også er en driftsbygning, siden den bare brukes i forbindelse med sauegjeting og sanking. Det fikk han fullt medhold i retten for. Kommunen er enig i at setra ikke brukes som hytte.
– Det finnes ingen rettspraksis på dette i Norge fra før. Derfor var det viktig å få prøvet saken. Vi må vurdere om vi skal anke saken, sier advokat Tove Lene Mannes, som førte saken for kommunen.
Hun legger til at en dom i tingretten ikke er en endelig avklaring. Det åpner for anke.
– Vi må se om saken er av en så prinsipiell art at vi anker den. Selv om det er snakk om mange kommuner er det ikke store skattebeløp det er snakk om. Men vi må avgjøre en anke sammen med kommunen, sier hun. Et annet alternativ er at Kommunenes Sentralforbund løfter saken inn i lagmannsretten. Det har KS gjort før i skattesaker av prinsipiell art.
Små beløp
Kjell Morten Slapgård i Verdal bruksrettforening anslår at det er mellom 10 og 20 setervoller som brukes til næring i Verdal i dag. Ikke alle er ilagt eiendomsskatt, og uansett er det små beløp.
– Vi mener saken er prinsipiell. Hvis vi ikke får definere setra som en driftsbygning blir det vanskelig å fradragsføre utgifter til bygningene, og kjøre varer til drifta inn til setra. I dag er det noe som følger med seterretten, sier han.
Store kostnader
Så langt har rettssaken kostet Holmen lite. Han får dekket sine sakskostnader på 6.819 kroner fra motparten. I tillegg kommer kommunens kostnad på advokat. Kommunen har ennå ikke fått regning på det. De 6.819 kronene Holmen får fra kommunen ville dekket 31 års eiendomsskatt.
I kommunen har man ikke avgjort saken ennå.
– Vi skal diskutere den med vår advokat. Hvis KS sitt eiendomsforum fnner den interesant kan det hende vi kjører den til lagmannsretten selv om det er snakk om små beløp, sier kemner i Innherred samkommune, Harald Bakken.
