Partiets talsperson for rovdyrsaker er Marianne Marthinsen fra Oslo. Sammen med stortingsrepresentant Gerd Janne Kristoffersen (Ap) møtte hun beitenæringens folk i Nord-Trøndelag og to talsmenn for Naturvernforbundet. De to politikerne fikk svært klare meldinger fra reindriften og sauenæringens representanter. I oppsummeringen takket også Marthinsen for klar tale, samtidig som hun erkjente at det ikke finnes noen enkle løsninger på et meget komplekst problemområde.
– Vi skal prøve å finne en balansert løsning, men det finnes ikke noen enkle svar, sa Marthinsen. Det er ikke avklart om det kommer ny rovdyrmelding, eller om man reviderer rovdyrforliket fra 2004.
– Prinsippene fra rovdyrmeldingen ligger fast, men nye bestandsmål på bjørn og ulv vil bli vurdert, sa Marthinsen.
Trykket øker
Leder for Nord-Trøndelag reinsamelag, Mattias Jåma, sa at det samlede rovdyrtrykk bare øker og øker. Bjørn har drevet dem vekk fra kalvingsområdet i Lierne og ørn har tatt mange kalver. Antall gauper er større enn hva det skulle være, og med stor jervbestand er situasjonen for den sørsamiske reindriften uhyre vanskelig, påpekte Jåma.
– Når det er flere dyr vi får erstatning for enn de vi slakter, så er det vanskelig å motivere unge til å begynne med reindrift, sa han.
Jåma mener det ikke er samsvar mellom politiske målsettinger og forvaltningens håndtering angående rovdyr.
Leder for Bondelaget i Nord-Trøndelag, Trine Vaag, pekte på at avstanden mellom by og land blir stadig større i synet på rovdyr.
– Noe miljø har fått for stort rom i denne saken, sa hun. Sterkt press fra interessegrupper fører til at helhetssynet svekkes, og at rovdyrforkjemperne vinner fram på bekostning av beitenæringen og menneskene i distriktet. Dette medvirker til å skape mistillit mellom næringen og forvaltningen.
Trine Vaag pekte også på det moralske i denne sammenheng.
– Behovet for matproduksjon øker, og samtidig vinner rovdyrene terreng på beitedyrenes bekostning, sa Vaag. Hun ba politikerne om å gå vekk fra ordningen med ynglende binner som mål for bjørnebestanden. Hun mente dagens bjørnebestand er langt høyere enn tall man operer med, og viste bl.a. til sommerens hendelser i Snåsa.
Tone Vaag, representerte både Sau og geit og Småbrukarlaget. Henvendt til de to stortingspolitikerne sa hun:
– Ansvaret for om vi skal drive beitenæring hviler på politikernes skuldre.
Tone Vaag avviste også rovdyrsikre gjerder som løsning på rovdyrproblemene.
Sauene må ned fra fjellet
Kjell Derås fra Naturvernforbundet mente målet med rovdyrpolitikken måtte være biologisk mangfold og levende rovdyrstammer. Han mener begrepet beitenæring er feilaktig, og advarte Arbeiderpartiet mot å lytte for mye til sauenæringens interesser.
– Det bør være to politiske løsninger, én for sau og én for rein. Tapene for reindriften bør være avgjørende for antall rovdyr i området, sa han. Derås mener at sauene bør beite på innjorda eller nært gården.
Ga lovnader
Marianne Marthinsen sier til Trønder-Avisa at det vil ikke komme på tale å følge Derås anbefaling om å ta sauen vekk fra utmarksbeite.
– Rovdyr og næringsvirksomhet i utmarka ligger fast. Sauene skal selvsagt kunne benytte utmarksbeite.
Hun lovet også bidra til å samordne rovdyrpolitikken med de nye landbruksmeldingen.
Marthinsen mente at rovdyrsikre gjerder i noen tilfeller kan være en løsning, selv om både sauenæringen og reindriftsnæringen advarte mot tiltaket.
