Han anslår at mellom åtte og ti gårdsbruk er blitt lagt ut for tvangssalg de siste tolv månedene, og konstaterer at dette er betraktelig økning i forhold til tidligere.
– I år har vi behandlet fem saker så langt, men vi synes trenden er økende. Dette er nok et tegn på at økonomien i landbruket er forverret, mener Vorum.
Økonomi hovedårsak
I siste hovedutvalgsmøte i teknisk, miljø og naturforvaltning i Steinkjer var to saker oppe til behandling som omfattet tvangssalg av gårdsbruk. Begge gårdene drives i dag med melke- og kjøttproduksjon.
– Det er ikke uvanlig at vi får slike saker til behandling i forbindelse med konsesjonstakst, men samtidig er det veldig få gårdsbruk som til slutt må ende opp i tvangssalg. Derfor er det litt alarmerende at vi nå legger merke til en økning, sier Vorum (bildet).
Årsakene til at gårdsbruk må legges ut for tvangssalg, går i hovedsak ut på manglende betaling.
– Som regel dreier det seg om store beløp før gården ender opp med tvangssalg, sier Vorum.
Færre i Verdal/Levanger
I Innherred Samkommune har man ikke de samme erfaringene med at antall gårdsbruk på tvangssalg øker.
– Vi hadde en topp i 2006 da 6–7 gårdsbruk måtte legges ut for tvangssalg, men siden har vi hatt færre tilfeller. I fjor måtte to gårdsbruk legges ut for tvangssalg, mens hittil i år har vi ikke hatt et eneste tilfelle, opplyser rådgiver innen landbruk og autorisert takstmann, Arvid Tverdal.
Nord-Trøndelag Bondelag er imidlertid klar over at mange bønder rundt om i fylket sliter med økonomien, selv om de ikke har noen statistikk å vise til.
– Vi vet at mange sliter. For eksempel vet vi at mange velger å avvikle driften i stedet for å ende opp med tvangssalg, men i noen tilfeller går det litt for langt, og tvangssalg blir uunngåelig, sier fylkesleder Trine Hasvang Vaag.
Bondelaget vil hjelpe
Hun forteller at fylkesstyret er svært opptatt av denne problematikken og skal ha saken opp til diskusjon allerede mandag.
– Etter de dyrevelferdssakene og dyretragediene som har vært, har vi hatt stort fokus på å skaffe hjelp til våre medlemmer. For vi vet at bak dyretragedien ligger menneskelige tragedier, enten psykiske eller økonomiske. Vi oppfordrer derfor brukere til å søke hjelp tidlig, sier Hasvang Vaag.
Hun forklarer at styret har diskutert å opprette en krisetelefon, men at dette krever store ressurser å få til.
– Vi vurderer saken fortløpende. Men dette er et svært viktig tema for oss, som vi skal jobbe hardt videre med. Vi har ingen å miste, avslutter Hasvang Vaag.
