Både fra nasjonalt hold og på fylkesnivå er man bekymret fordi barna våre leser for dårlig. Leder av kirke-, utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget, Marianne Aasen, mener det er for tilfeldig og ujevnt hvem som lykkes med god lese- og skriveopplæring og hvem som ikke gjør det.
Det har Oppvekstkommisjonen i Nord-Trøndelag tenkt å gjøre noe med. De har i to dager vært samlet i Inderøy, og har blant annet som mål å formulere de viktigste utfordringene innen oppvekst og utdanning. Noe av det de har snakket om dreier seg om viktigheten av og styrking av de grunnleggende ferdighetene lesing og skriving.
– Vi bør finne ut hvilken lesemetode som fungerer best. Og så tar vi i bruk den i alle skoler i Nord-Trøndelag, foreslår et av medlemmene i Oppvekstkommisjonen, Steinar Krokstad.
Ja til debatt
Skolefolk Trønder-Avisa har vært i kontakt med mener det er på tide med en debatt om metodikk innenfor leseopplæring.
– Det er veldig bra at Oppvekstkommisjonen fokuserer på lesing. Jeg ønsker debatten velkommen, sier inspektør ved Verdalsøra barneskole, Gro Røkke. Ved Verdalsøra barneskole har de med stort hell brukt New Zealand-metoden «Veiledet lesing» i flere år i første- og andreklassene. Den metoden bruker også kontaktlærer for 3. trinn ved Mære skole, Heidi Dahl. Hun mener at fordelen med at flere lærere og skoler velger samme metode er at det fører til mer samarbeid og samhandling mellom lærerne.
– Da får alle et felles ståsted. Og så kan man hjelpe hverandre og diskutere ut fra det, sier Dahl.
– I dag er det opp til hver enkelt lærer hvordan man lærer barn å lese. Er det rett?
– Det er vanskelig å si. Jeg har inntrykk av at det gjøres mye godt arbeid rundt omkring i forhold til lesing. Men det er på tide å debattere dette, sier Dahl. Hun mener at hvis man skal innføre felles metodikk for lesing, så er det alfa og omega at lærerne får kunnskap om metoden og kurses i den. Faren med å tre en felles metodikk nedover hodet på dem som mener de allerede har gode opplegg for leseopplæring, er at de ikke blir motivert.
Metode som kan tilpasses
Høyskolelektor i norsk litteratur ved Høgskolen i Nord-Trøndelag, Brit Arna Susegg, avviser ikke forslaget om en felles metodikk.
– Hvis man finner en metode som fungerer og som kan tilpasses, så er det bra, sier Susegg og viser til at det da kan fungere som en kvalitetssikring av leseopplæringen. Susegg understreker imidlertid at det ikke er metoden i seg selv som skal være fokus, men at god lese- og skriveopplæring krever mange tilnærminger.
– Barn må leses for. Masse. Både skjønnlitteratur og saktekster. Det som er viktig i skolen er at lærerkorpset er godt og at de har en god plan både for begynneropplæring i lesing og for den videre lese- og skriveopplæringen, sier Susegg. Studentene ved HiNT kjenner ifølge Susegg godt til New Zealand-metoden og lærer den selv.
Samhandling
– En må huske at metoder går i bølger. Det er lærerkorpsets samhandling som er viktig, sier Susegg og viser til at faktorer som foreldresamarbeid også må tas i betraktning.
– Erfaringen mange skoler som velger felles metode gjør seg er nettopp at samhandlingen og bevisstgjøringen rundt leseopplæringen øker både på skolen og hjemme?
– Ja. Og slik sett er det bra. Det er en tanke man kan gå videre med, sier Susegg.
