Hun advarer mot å tro at kvinnekampen er vunnet én gang for alle.

– Når det bygger seg opp syke historiske fortolkninger, så må man kjempe imot og tilbakevise dem. Det er noe av det vi lærte av 22. juli, sier hun til NTB.

– Det er skummelt å bagatellisere og flire av menn med slike holdninger. Vi må ta det de sier på alvor og ikke tillate oss å tro at kvinnekampen er over. Det er ikke mye historisk kunnskap man trenger for å tilbakevise det de kommer med, sier Grande.

Ifølge Venstre-lederen er mulla Krekar, Anders Behring Breivik og Eivind Berge likere enn man kanskje skulle tro.

– Det er to ting som kjennetegner ekstremister: At individet ikke har noen verdi og at de er villige til å gripe til vold. Drømmesamfunnet til Krekar, Breivik og Berge er helt likt og de deler synet på kvinnens rolle.

Ingen sympati

I kjølvannet av terrorrettssaken og varetektsfengslingen av bloggeren Eivind Berge har mange spurt seg om veien til likestilling er brolagt med sinte, frustrerte menn, avmaskuliniserte og marginaliserte. Men i den grad norske menn føler seg tilsidesatt og overkjørt, får de ingen sympati av Venstre-lederen.

– Det er ingen grunn til at norske menn skal føle seg marginalisert. Det viser enhver analyse av maktforholdene i samfunnet, sier Grande. Hun erkjenner likevel at enkelte har vondt for å akseptere det moderne kjønnsrollemønsteret.

– Man kan jo reflektere litt over andelen norske menn på bygdene som henter ektefelle i utlandet. Ikke for å fordømme noen, men disse mennene har kanskje et annet bilde av hva som er det gode ekteskap enn mange norske kvinner har, sier hun.

Er feminist

Venstre-lederen har vært opptatt av kvinnesak og feminisme i hele sitt politiske liv og kaller seg selv liberal feminist.

– Det er ikke alt hva andre feminister står for som jeg kjenner meg igjen i, sier Grande, som mener venstrefeministene er altfor opptatt av hvem som gjør hva på kjøkkenet.

– Likestilling handler om mye mer enn husstell og omsorg for barn. Det er mye som er grunnleggende urettferdig i lovverket vårt. For eksempel er alle måter som menn blir forfulgt på, akseptert som asylgrunn. Slik er det ikke for kvinner. Kvinner som har jobbet for motstandsbevegelsen i Eritrea, får ikke asyl i Norge selv om de er blitt utsatt for gruppevoldtekter av politiet. I stedet får de beskjed om å reise hjem og anmelde forholdet fordi det anses som kriminalitet og ikke forfølgelse.

– Kvinner får dessuten mye sjeldnere familiegjenforening enn menn. De mistenkes langt oftere for å ha inngått proformaekteskap, sier hun.

Tror på valgseier

Også de borgerlige feministene finner Grande grunn til å kritisere. Venstre-lederen mener det er naivt å tro at likestillingen vil gå sin gang uten kvotering og statlige reguleringer.

– Kvinner er rå på å ta monopol på barna. Hvis mannfolka skal ha en sjanse, må de ha en egen pappakvote. Jeg ser stadig vekk at damer stjeler permisjonstid fra menn, sier hun.

Grande har mellomfag i historie og unnslår seg sjelden fra å vise til den rike historien til landets eldste parti når hun snakker om politikk.

– Venstre innførte kjønnskvotering som første parti. Det skjedde da Eva Kolstad var leder. Og Kolstad var i motsetning til hva venstresidens politikere synes å tro, Norges første kvinnelige partileder.

Grande stålsetter seg nå for den lange valgkampen. Drømmen om en ny regjering av partiene fra Bondevik II-regjeringen har hun ikke gitt opp – selv om Fremskrittspartiet avviser en slik løsning.

– Jeg tror det blir et skifte og at det blir plass til Venstre. En norsk regjering uten støtte i sentrum er utenkelig, sier hun. (©NTB)