– Skal vi repetere feil vi gjorde på 80-tallet, undrer Kirsten Lauritsen, sosialantropolog og førstelektor i samfunnsfag ved Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT). Lauritsen har bakgrunn som flyktningkonsulent i Levanger gjennom flere år, og ved HiNT er flyktningfaglige problemstillinger et av hennes arbeidsområder.
Temaer rundt dette har hun forsket på i 15 år, og blant annet undersøkt hvilke vilkår som skal til for at asylmottak skal fungere i et studie av levekår i asylmottak.
– På 80-tallet hadde man asylmottak på Hornsjø høyfjellshotell ved Lillehammer, og studier viste at å plassere asylsøkere i områder uten muligheter for en meningsfull hverdag og aktivitet forsterker problemene de allerede har, forteller hun.
Risikosport i Vaterholmen
Lauritsen mener derfor det er risikosport å opprette et asylmottak i Vaterholmen, og stikk i strid med råd som er gitt om hvor det er lurt å plassere mennesker i en vanskelig situasjon.
– Jeg mener det er galskap å skulle legge et mottak til Vaterholmen, enten det er for enslige mindreårige eller et ordinærmottak, sier hun.
Sentrum fungerer fint
Hun hevder det er en tendens i tida at det sies nei til å plassere asylmottak hvor de skulle ha vært.
– Vi lukker dører hvor dørene skulle ha vært åpne, sukker hun.
– Jeg vet at UDI er veldig presset, og at behovet for mottaksplasser er stort. Men noe av årsaken er at mange kommuner sier nei til å plassere asylmottak i sentrumsnære områder, selv om erfaringer fra Levanger og mange andre plasser viser at det fungerer fint, sier hun.
Hun mener Rinnleiret tross alt er et bedre alternativ enn Vaterholmen.
– Løft alle steiner
– Det vi ser nå er en kombinasjon av at kommuner, politikere og enkeltpersoner er negative til å ha asylsøkere i sin nærhet. Det er en type egoisme vi ikke vil være bekjent med, men kombinasjonen av stort behov og mangel på løsninger gjør at vi leter etter alternativer som ikke er egnede, sier Lauritsen.
– Derfor vil jeg komme med en oppfordring til trønderske kommuner om å lete med lys og lykte, løfte på alle steiner, for å finne steder som er bedre egnet.
– Samtidig må det til en holdningsendring. Vi må åpne dører heller enn å stenge de, oppfordrer hun.
Alle er like forskjellige
Diskusjonen som har gått rundt etablering av asylmottak i Overhalla mener hun er forståelig, men minner om at det er en farlig generalisering.
– Vi skjærer ikke alle svensker over én kam heller, den samme logikken må også gjelde asylsøkere, sier hun.
– Vi må huske at alle er vi like forskjellige.
