Kan ha funnet mystisk handelssted

Arkeologiske utgravinger kan tyde på at Steinkjer var et større handelssted enn Nidaros under deler av vikingtiden.

Foto: Per Fredriksen

Foto: Per E. Fredriksen

Nyheter

Trondheim var Norges hovedstad under vikingtiden, og landets ubestridte religiøse sentrum. Men det største handelsstedet i Trøndelag kan ha ligget i Steinkjer. Det viser en ny forskningsrapport.

– Selv om det ikke er arkeologisk bevist, mener vi å ha sannsynliggjort det i vår forskningsrapport, sier arkeolog Geir Grønnesby.

Sammen med Ellen Grav Ellingsen har han skrevet forskningsrapporten «Kaupangen på Steinkjer» som utgis av NTNU Vitenskapsmuseet.

Det var under rutinemessige utgravinger i forkant av ny E6 sør for Steinkjer i 2002–2003 det ble gjort funn som arkeologene mener sannsynliggjør at Steinkjer var et viktig handelssentrum.

Funn i båtgraver

I området ved rundkjøringen som ligger i Sørlia, ble det gjort funn i to separate båtgraver. Der ble det gjort unike funn av både en flettet sølvknapp og skålvekter arkeologene mener bekrefter teoriene.

– Spesielt den ene av gravene var rikt utstyrt. Blant annet fant vi en skålvekt som vi mener har opprinnelse i Irland, sier Grønnesby.

Skåla dokumenterer i seg selv handel, og når arkeologene ser på andre funn av tilsvarende vekter, er det en klar konsentrasjon i Steinkjer-området.


Kan ha funnet gård fra jernalderen

Gravearbeid ved Ølvisheim i Steinkjer kan ha tettet et historisk hull fra romersk jernalder.


I den andre grava ble det funnet en knapp av flettet sølvtråd som ifølge Grønnesby er helt unik i Skandinavia.

Disse gjenstandene stammer fra tiden da Olav Haraldsson var norsk konge. I sagaene fra denne tiden skrives det om en viktig handelsplass nord for Trondheim. Denne skal ha vært større enn Nidaros, som Trondheim da het. I sagaene skrives det blant annet at Ladejarlene dro nordover når de skulle drive handel, og at Nidaros forfalt som handelsby.

Fant bevis

Inntil arkeologene startet utgravingen sør for Steinkjer i 2002, hadde de få bevis for hvor denne viktige handelsplassen hadde vært.

– Selv om det ikke er arkeologisk bevist, mener vi etter hvert å ha mange funn som støtter teorien om en kaupang i Steinkjer, sier Grønnesby.

Det er spesielt området der Steinkjer kirke ligger som peker seg ut, med tunga som stakk ut i fjorden før oppfyllinga på 1970-tallet.

– Dette er et område som er ganske tilsvarende Nidarnesset i Trondheim, sier Grønnesby.

I rapporten skriver arkeologene at både plasseringen innerst i fjorden ved elvemunningen og de mange storgårdene, gjør Steinkjer til et naturlig sted for utveksling av varer. Egges og Mæres roller som høvding- og kultsentrum styrker forestillingen om dette som et sentralt område.

Handelen døde ut

Skulle det vise seg at arkeologene har rett i at Steinkjer var et betydningsfullt handelssentrum, dukker det opp et nytt spørsmål: Hvorfor døde handelen ut?

Grønnesby mener dette er et spørsmål som ligger nærmere historikerne å svare på, selv om han har noen teorier.

– Motstanden mot kongemakta var stor i dette området. Så en teori er at dette var en reaksjon på den sterke opposisjonen  på Egge/Mære, sier Grønnesby.

Dermed kan det ha blitt gjennomført en «styrt» avvikling av Steinkjer som handelssted. Et annet alternativ er ifølge arkeologene at det kan ha vært et virkemiddel for å sikre kongemakta og Trondheims posisjon både som sentralt handelssted, men også en sikring av den politiske makta.