250 år gammel hus reddet fra forfallet

Kobberhovedkvarteret er en skjult perle blant byggene til Meråker-Musea.

2: LØNNINGSTRAPP: Trappa t.h. førte inn til kontoret hvor lønningene ble utbetalt.

1: KOBBER: Gilså var hovedkvarteret for uttak av kobber i 125 år.

Nyheter

Her satt sjefen for slitet med å få kobber ut av fjellet. I en stor og forseggjort trebygning bygd i 1760-årene med 340 kvadratmeter gulvflate på Gilså.

– Dette er den skjulte perlen blant museet sine hus, sier Aud Lyngstad i stiftelsen Meråker-Musea.

Arbeidsdagene var tøffe for dem som tok ut fjell, kjørte, smeltet, hogde skog og brente, og alt annet i all slags vær. Mens det i huset til hytteskriveren alltid var godt og varmt, rause måltider, dram, sigarer og overklasseliv.

Klasseskillet ble markert med tre innganger i huset til hyttskriveren som styrte driften. Han gikk inn og ut hovedinngangen midt på. Tjenerne og arbeiderne hadde hver sin inngang.

– Tusen takk for at dere igjen var dugnadsmusikerne våre, sa museumssjef Aud Lyngstad. Trioen Sverre Strøm med trekkspill, Tore Hugdahl på gitar, og Trond Aasan med fiolinen i nevene, spilte tradisjonsmusikk. Sverre Johan Reppe sang lokale viseskatter. Noen tilhørere var på plass. Det var unntaket i stuene på Gilså hvor besøkstallet i løpet av et helt år er under 150 personer.

– Vi skulle gjerne hatt åpent mer, men det har vi ikke penger til, sier museumssjefen.

30 prosent sjef

Sjefen har 30 prosent stilling, og vaktmesteren 25 i Meråker-Musea. Med et årsbudsjett på omkring 400.000 kroner skal de ta vare på og presentere Gilså, et industrimuseum i Kopperå, og museumstunet Pulden.

Ved de tre hver for seg interessante og innholdsrike museumsgodbitene er dørene oftere stengt, enn åpne. Alt tas godt vare på og sikres for etterslektene.

– Slik er det, og kun grupper kan bestille omvisning her på Gilså, sier Oddmund Stenmo. Han reddet den ruvende bygningen etter at store deler av den sto uten tak i flere år.

Det var store råteskader. Vi skiftet ut det meste av tømmeret i langveggen mot nord. Nytt tak ble lagt, og hele huset restaurert utvendig. Så startet vi arbeidet inne. Etter et par tiår er den helt spesielle bygningen ført tilbake til slik den var da kobber ble hentet ut her, sier Oddmund Stenmo.

Han har soleklart flest arbeidstimer på Gilså. Resultatene etter praktikeren, og hans arbeide, er enestående. Bygnignsprakten er hentet tilbake, og den dyktige altmuligmannen har sørget for at en igjen kan se hvordan det var da kobberet fikk pengene til å strømme inn.

Kobber i 125 år

Omkring år 1700 ble det funnet kobber i området. Først i 1751 ble det utstedt mutingsbrev for å ta den ut. I 1760 startet driften av Lillefjell gruve.

Malmen var rikere enn i de fleste norske kobbergruvene. I 125 år var denne gruven den viktigste inntektskilden til Selbo Kobber-Værke. 107.000 tonn kobbermalm ble tatt ut, og 3175 tonn kobber smeltet ved Gilså, og 2035 tonn i Meråker.

– Her arbeidet Johan P. Iversen som overstiger fra 1785 til 1819, sier Aud Lyngstad. Et bilde av Iversen, og spaserstokken, kan en nå se på veggen. Det ruvende skrivebordet har fått stå. I naborommet var det lønningskontor. Også det møblert slik det var.

Klasseskille

– Det var tre innganger, sier Oddmund Stenmo. En for dem som skulle inn for å få lønn, en for tjenestefolket, og en for de øverst på rangstigen.

Det ble fyrt under trappa foran hovedinngangen slik at den var isfri om vinteren.

– Den store bygningen var forseggjort. Det har vært mye og møysommelig arbeide å restaurere, sier Oddmund Stenmo.

Takstein som den opprinnelige ble sporet opp, og lagt på den 17 meter lange og 10,8 meter brede bygningen.

Den skal stå som et monumentet over slit og hardt arbeide i all slags vær.

Sang og musikk hørte med i gruvetida. Sverre Johan Reppe er en av de som har sørget for at mange igjen kan høre de gamle, lokale visene.

Da dugnadsmusikken spilte i finstua på Gilså ble tiden skrudd tilbake. Stua var slik den opprinnelig var. Tapeten, listverket, møblene, sangen og musikken var akkurat slik det var.

– Vi skal ta godt vare på huset. Men vi vil gjerne ha mer besøk enn til nå, sier Aud Lyngstad.